Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 26.11.2020 , sist oppdatert 28.04.2021

Overvann i arealplanlegging

NVE har viktige oppgaver med overvann

NVE har i flere år hatt det statlige forvaltningsansvaret for forebygging av flom og skred. Fra 2019 har NVE også fått oppgaver med å bistå kommunene i forebygge skader fra overvann. Disse overvannsoppgavene er en utvidelse av NVEs fagområde.

NVE skal bistå kommunene med å:

  • Bygge opp og tilrettelegge et urbanhydrologisk kunnskapsgrunnlag.
  • Tilby veiledning som setter kommunen i stand til å ivareta overvannshensyn i arealplanlegging, i første omgang på overordnet plannivå.

Presiseringen av NVEs ansvar inneholder også noen viktige begrensninger:

  • NVE skal ikke drive veiledning utover de kvantitative sidene ved overvann.
  • NVE skal ikke planlegge, prosjektere eller gjennomføre overvannstiltak ut over det som er nødvendig for å bygge egen kompetanse.
  • NVE skal ikke foreta kvalitetssikring og tredjepartskontroll i tilknytning til arealplanlegging ut over det som er nødvendig for å bygge egen kompetanse.
  • Kommunens ansvar som planmyndighet endres ikke.

Overvann som premiss i planleggingen

Planstrategien (pbl § 10-1) bør brukes til å sikre politiske føringer for kommunens langsiktige arealutvikling. Overvann bør her være en viktig premiss. Dette vil videre gi et godt grunnlag for styring av arealbruken.

Kunnskapsgrunnlaget kan fremskaffes gjennom egen temaplan for vann eller gjennom arbeidet med hovedplan for vann-, avløp og overvann. Kunnskapsgrunnlaget innarbeides deretter i juridisk bindende arealplaner. Kunnskapsgrunnlaget bør minimum inneholde:

  • Terrenganalyser som identifiserer dreneringslinjer, sannsynlige problempunkter og arealer som kan egne seg for fordrøyning.
  • Oversikt over uegnede byggearealer.
  • Beskrivelse av avbøtende tiltak og forutsetninger for videre utbygging i nedbørfeltene.

Kunnskapsgrunnlaget bør også inneholde:

  • Beskrivelse av kapasitet og tilstand på resipient, vassdrag og vanninfrastruktur (over og under bakken).
  • Beskrivelse av nedbørfeltene (inkl. vannmengder før og etter utbygging) i byggesonen.

Kunnskapen må brukes som grunnlag og innarbeides kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og bygge- og dispensasjonssaker.

Hva er overvann?

Med overvann forstås vann som renner av på overflaten som følge av regn og smeltevann. Overvann og vassdrag har nedbør som sitt opphav. Nedbøren mater vassdragene via infiltrasjon til grunnvann. Overvann oppstår når nedbøren renner av på vannmettede overflater eller nedbørintensiteten overstiger infiltrasjonskapasiteten i marken. Overvann opphører når det når fram til et vassdrag. Grensen mellom vassdrag og overvann er dynamisk, og vil variere med nedbørfeltets metningsgrad, hydrauliske kapasitet og nedbørens intensitet i tillegg til vannstanden i vassdraget. Overvann som ledes til et avløpsanlegg behandles etter forurensningsloven.

I bebygde områder oppstår overvannsproblemer når avrenningen overskrider terrengets, vassdragenes og vanninfrastrukturens kapasitet til å infiltrere, fordrøye og lede nedbøren trygt til resipient. Det er tre samtidige drivere for overvannsskade:

  • Økende nedbørintensitet og regn på frossen mark grunnet klimaendringer.
  • Økt avrenning som følge av fortetting og transformasjon fra natur til annen arealbruk.
  • Underdimensjonert og uhensiktsmessig vanninfrastruktur.

Med vanninfrastruktur menes her et anlegg for transport av overvann, over eller under overflaten, eller andre anlegg som er tilrettelagt for å håndtere overvann.

Tretrinnsstrategien

Overvannsproblemer kan reduseres eller fjernes ved å legge tretrinnsstrategien til grunn ved utbygging. I figuren vises tretrinnsstrategien som går ut på at små regn får sive ned til grunnvannet (infiltrere) og fordampe fra vegetasjon og overflater. Middels store regn fordrøyes i fordypninger og hulrom i terrenget eller i overvannstiltak (i utbygde områder). Store regn ledes trygt til resipient via naturlige og/eller planlagte flomveier. Det er når store mengder overvann ikke følger naturlige eller planlagte flomveier, men i stedet tar veien gjennom bebyggelse, inn i garasjer og kjellere eller i togstasjoner mm, som det skaper skader på infrastruktur og bygninger. I de verste tilfellene er menneskers liv og helse i fare. Ved store nedbørhendelser er som regel ledningsnettets kapasitet brukt opp, derfor kan VA-nettet oftest ikke regnes som en del av flomveinettet. Isteden bidrar et overbelastet ledningsnett med forurenset vann til vassdrag (planlagt overløp) og andre problemer (vann opp av kummer, «dansende kumlokk» osv.).

Skjematisk figur over tretrinnsstrategien og hva som skjer ved små, mellomstore og store regn.

Det er forholdene i nedbørfeltet som avgjør skillet mellom de tre trinnene. Grensen mellom trinnene kan derfor være forskjellig fra ett sted til et annet, og endre seg med ny utbygging. I tillegg overlapper trinnene hverandre. Gjennom å for eksempel fordrøye overvann (trinn 2) på en permeabel flate vil det øke mengden som kan infiltreres (mengden i trinn 1). Ved arealplanlegging er det vanlig å forholde seg kun til planområdet, men nedbørfeltet strekker seg oftest utenfor planområdet. Gjennom å bruke tretrinnsstrategien i planleggingen, og kartlegge hele nedbørfeltet kan både vannføring og flomtopp reduseres.