Fjordisen
Vær klar over at fjordis reagerer betydelig raskere på mildvær enn innsjøisen, både på grunn av tidevannsstrømmer, bølgepåvirkning og vinddrag. Fjordis som var trygg for kort tid siden kan bli utrygg selv ved at det går fra svært kaldt til litt kaldt. Undersøk derfor isen nøye og ofte. På grunn av denne raske endringen, og store lokale variasjoner, er det ikke mulig å uttale seg på generelt grunnlag om hvor fjordisen er farbar.
Østlandet
I lavlandet er isen nå farbar på de fleste små og mellomstore vann. Kulde og tørr snø har isolert godt, så istykkelsen er stort sett rundt 20-50 cm og består av ett lag. Vann med mye snø har derimot overvann under innfrysing, og dermed lagdelt is. Det øverste laget kan være tynt. Overvann unngås best ved å følge etablerte skiløyper.
Også de største innsjøene er nå islagt, i hvert fall mange av dem. Istykkelsen varierer betydelig på slike sjøer, hovedsakelig på grunn av at isen legger seg sist på de dype partiene. Rådfør deg derfor med lokalkjente. Nær elveutløp kan det være store usikre områder på de store sjøene, særlig når det blir brådypt ved elveutløpet slik at varmt bunnvann virvles opp.
I fjellet er isen stort sett 40-60 cm tykk med 20-40 cm vindpakket snø. Overvann er et mindre problem enn i lavlandet.
Resten av landet
I Troms og Finnmark er det generelt farbar is på uregulerte vann. Snøfall har gitt litt overvann i lavlandet i Troms. I fjellet i Nordland og Troms melder Statsskog Fjelltjenesten om 30-70 cm is på vannene.
Lenger sør er det uvanlig tykk is for årstiden på mange kystnære vann, men ikke alle vann er farbare. Det rapporteres om 40-50 cm is på grunne vann selv så langt sør og ute på kysten som Stavanger, mens Bergensområdet ennå har noen vann som regnes som utrygge. Vær særlig på vakt på vann med mye snø, da de kan skjule tynn is.
Mange store og dype vann som sjelden islegger seg, er nå islagt. Før en ferdes på slike vann må man følge isleggingen nøye, og man må holde til dels betydelig avstand fra steder hvor vann strømmer og smelter isen fra undersiden. Både på Breimsvatnet og Oppstrynvatnet er det store farlige områder ved innløpselvene. En vanlig feil er at man ser noen ute på isen, og dermed tror man at hele området er trygt. De du så kan være lokalkjent og unngikk farlig tynne områder, eller utrustet for å tåle å gå gjennom isen. Snakk derfor med dem og sjekk isen selv.
I fjellet er isen farbar, men vær som alltid oppmerksom på regulerte vann. I indre Trøndelag meldes det om overvann i fjellet.
I Troms og Nordland er det nå heller et problem med ”for mye is”. Mange små vassdrag fylles med is når vannføringen er liten og det er sterk kulde. Vannet tar så nye og til dels uønskete veier.
Ismeldingens gyldighet
Ismeldingen omfatter ikke motorisert ferdsel og elveis.
Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is øke betydelig.
Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.
Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE holder på med å etablere en landsdekkende database hvor det er markert med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Foreløpig er 529 av landets 857 magasiner vurdert. Kartet finnes på www.nve.no/svekketis.
Kontaktpersoner
Ånund Sigurd Kvambekk tlf. 22 95 93 12, mobil 996 09 036
Ragnar Ekker tlf. 22 95 90 91, mobil 975 73 438
Knut Hoseth (Nord-Norge) tlf. 76 92 33 62, mobil 971 65 337
