Reduser skriftstørrelsen Øk skriftstørrelsen

002/8 Sjoa

28.05.2015 | 08:30

Vernegrunnlag: Urørthet. Størrelse og beliggenhet sentralt i Sør-Norge. Vassdragets breer, elver, vann og myr er viktige deler av et visuelt attraktivt og kontrastrikt landskap med store høydeforskjeller fra alpine fjell til dalbunn. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsform, geomorfologi, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturminne-verdier. Innfallsport til Jotunheimen. Friluftsliv, reindrift og landbruk er viktig bruk.

Elva går i kraftig stryk ved Ridderspranget. (Foto: S.Smith-Meyer, NVE) Elva går i kraftig stryk ved Ridderspranget. (Foto: S.Smith-Meyer, NVE)

Fakta

Fylke: Oppland
Kommune: Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron
Vernetidspkt: 1973 (Vp I)
Vassdragsnr: 002.DGZ
Areal: 1529 km²
Areal alle vann: 
Største vann: 
Gjende: 15,6 km², 984 moh.
Lengde elver:
Høydenivå: 
2465 - ca 190 moh

Øvre deler ligger sentralt i Jotunheimen og grenser til hovedvannskillet mellom Østlandet og Vestlandet. Vassdraget som er et av de store sidevassdragene til Gudbrandsdalslågen, har utløp i denne ved Sjoa.

De regionale landformene kan deles i tre. Vestre del har ås- og fjellandskap med blant annet mange breer og tinder over 2000 moh og botner som flere steder er fylt med relativt dype vann. Midtre deler har høyfjellslandskap med stort relieff. I dette området ligger Øvre Heidalen, Sjodalen med Sjodalsvatnene og fjell opp i ca 1500 moh. Heidalen og strekningen videre ned til utløpet er dallandskap med dype og trange daler.

Fra Gjende som drenerer de innerste områdene, går Sjoa i stryk ned til Øvre Sjodalsvatn, en 5 km2 stor innsjø 953 moh i et åpent landskap med bjørkeskog rundt vannet. Via et kort fall renner elva ned til Nedre Sjodalsvatn, 940 moh. Det har et areal på 2,5 km2, og er omgitt av grønn furuskog. Elva fortsetter med stryk og rolige partier. Fra vest kommer Russa fra den tredje største innsjøen i nedbørfeltet, Russvatn. Ca 10 km lenger ned kommer også Veo, som drenerer Glittertindmassivet, inn fra vest. Veodalen er trang øverst, men åpner seg etter hvert, og elva har et relativt rolig løp over lange strekninger. På den siste strekningen ned mot Sjodalen har Veo skåret seg kraftig ned i et markert gjel. Alle disse tre elvene drenerer landskapet i Jotunheimen nasjonalpark, øst for vannskillet. I dette midtre området har hoveddreneringen en nordøstlig retning.

Sjoa dreier etter hvert mer mot øst.  Sidegreinen Murua kommer inn fra sør og Rinda fra vest. Når Sjoa renner inn i Heidalen dreier elva mot sørøst. Elva fra dalføret i forlengelsen av Heidalen kalles Trykju og omfatter blant annet nedbørfeltet til Flatningen, 776 moh, som er største vann i dette dalføretNed mot Heidal går elva i stryk og fossestryk, delvis i gjel. Ved Bjølstad dreier elva sørøstover og renner i til dels kraftige stryk ned til Lågen ved tettstedet Sjoa.

Sjoavassdraget har en rekke naturfaglige kvaliteter. Nedbørfeltet er rikt på løsmasser avsatt i forbindelse med isens tilbaketrekning. Terrasser og eskere er landskapsdannende flere steder. Langs veien ved utløpet av Øvre Sjodalsvatn er en esker et markert landskapselement inn mot vannet. Nybrudeltaet som ligger ved samløpet mellom Sjoa og sideelva Murua, er dannet av smeltevannselver som drenerte ut i Store Dalasjø (en bredemt innsjø som strakte seg fra Fron til Lesja). Deltaets størrelse og store formrikdom gjør det til et interessant naturdokument. Flere slike korrelasjoner finnes i nedbørfeltet.

Det er dokumentert en rekke verneverdier. Fra Gjende er Sjoa svært variert med forgreinerte løp og stille, rolige partier. Men elva går også stri i småstryk over fast fjell. Vassdraget er en dominerende og svært verdifull del av det regionale naturlandskapet. Opplevelsene er mange og sterke, med varierte og fine elvestrekninger, mektige fjell og breer og en fantastisk utsikt.

Ved Ridderspranget går elva i et trangt gjel med mektige jettegryter.

Sjoa, særlig nedenfor Gjende, er en av landets fineste ørretelver. Elvepadling og fosserenning er populære fritidsaktiviteter og det er etablert et nasjonalt senter for elvesport langs strykene mellom Randsverk og Heidal.

Vegetasjonen har et stort spenn, fra det nesten vegetasjonsløse landskapet i nærheten av breene til frodig fjellbjørkeskog, som nede i Sjodalen avløses av fjellfuruskog som igjen går over i furuskog.Det er påvist flere sjeldne planter, og mange fjellplanter har sin høydegrense i Jotunheimen. På mer kalkrik grunn danner blant annet reinrosen, tepper av blomster. I furuskogen nedenfor Russetrene er det sig og småbekker som kommer fra fyllittlag høyere oppe i lia. Vegetasjonen her er svært artsrik, og med den storvokste fjellfuruskogen er stedet svært naturskjønt.

I Heidal finner vi et av landets best bevarte kulturlandskap. Bygninger og jordbruksvirksomhet danner sammen med naturen omkring, et vakkert og særpreget miljø, der elva er sentral i landskapsbildet.  

Store deler av Jotunheimen nasjonalpark, Birisjølia landskapsvernområde og flere naturreservater ligger i nedbørfeltet.

En del av vannføringen blir ført over til Smådalen og Tesse gjennom en tunnel og nyttes til kraftproduksjon.