Reduser skriftstørrelsen Øk skriftstørrelsen

015/2 Skrimfjellområdet

27.09.2013 | 09:00

Vernegrunnlag: Området inngår i et attraktivt og variert landskap med snaufjell, åpent fjellterreng og skog. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsform, landform, geologi og botanikk. Kulturminneverdier. Nærhet til større tettsteder. Friluftsliv er viktig bruk.

Store Stølevann. (Foto: okt 2011, Sylvia Smith-Meyer, NVE) Store Stølevann. (Foto: okt 2011, Sylvia Smith-Meyer, NVE)

Fakta

Fylke: Buskerud, Telemark
Kommune: Kongsberg, Sauherad, Skien
Vernetidspkt: 1973 (Vp I)
Areal: 143 km²
Areal alle vann: 
Største vann: 
Store Stølevatn: 1,2 km², 614 moh.
Lengde elver:
Høydenivå: 
872 - ca 50 moh

Skrimfjell omfatter skog- og fjellpartiet sør for Kongsberg. Vernet omfatter nedbørfeltene til Eggarelva (Støleelva), Kjørstadelva ned til kote 250 og Ravalsjøvassdraget til samløpet med Tverrelva. Mot sør grenser feltet til Siljanvassdraget. 

Området dekker et bredt utvalg av naturtyper, fra snaufjell og fjellterreng med åpen naturskog til uframkommelig og urørt skogsterreng.

Skrim har spesiell interesse som turterreng for befolkningen i Kongsberg, men også for bybefolkningen i Vestfold‑ og Drammensregionen. Terrenget er egnet både til sommer- og vinterbruk. Traktene rundt Øksne, Kolsjø og Fossvannet har fine tur, fiske og bademuligheter. Flere større hyttekonsentrasjoner ligger i feltet.

Geologisk finnes bergarter fra alle perioder av jordas historie. Partiet nord og nordvest for Skrim tilhører geologisk Oslofeltet og er særlig interessant.  Flere steder er det dannet grotter i den kalkholdige berggrunnen. Kalksteinsgrottene er 500 millioner gamle og har stor verdi. Den kalkholdige berggrunnen gir rik flora med flere sjeldne plantearter, blant annet orkidéartene marisko, flueblom, vårmarihånd og reinrose.

De små tjernene Mysutjern og Lauervatn er spesielle innsjøtyper med svært stort kalkinnhold og en spesiell kjemisk og biologisk sammensetting. Innsjøene betegnes kalksjøer eller charasjøer etter det latinske navnet på planteslekten kransalger. Kransalgene likner på snelleplanter.

De store friluftsinteressene og det urørte preget i sentrale deler av feltet, sammen med interesser knyttet til naturvitenskapelige forhold, lå til grunn for vernet. Deler av feltet er foreslått fredet som landskapsvernområde, og noe av urskogen som reservat.

Mer informasjon:
NVE dybdekart: Ravalsjø
NVE dybdekart: Lille Lauarvatnet og Store Lauarvatnet