Reduser skriftstørrelsen Øk skriftstørrelsen

012/16 Sokna

24.09.2013 | 10:00

Vernegrunnlag: Anbefalt typevassdrag. Beliggenhet på sentrale Østlandet. Vassdraget er viktig del av et lavereliggende, variert landskap fra høyfjell til lavland med store skogområder. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsform, geomorfologi og landform, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturminneverdier. Nærhet til større tettsteder. Friluftsliv er viktig bruk.

Gamle fløtningsanlegg. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, NVE) Gamle fløtningsanlegg. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, NVE)

Fakta

Fylke: Buskerud
Kommune: Flå, Krødsherad, Ringerike, Sør-Aurdal
Vernetidspkt: 1993 (Vp IV)
Vassdragsnr. 012.DZ
Areal: 640 km²
Areal alle vann: 
Største vann: 
Langevatnet: 1,2 km², 207 moh.
Lengde elver:
Høydenivå: 
1224 - 63 moh

Sokna ligger mellom Krøderen og Sperillen med utløp i Tyrifjorden.

Nedbørfeltet utgjør et typisk skogsvassdrag med kilder i fjellpartiet mot Vassfaret. To større greiner renner sammen i Strømsåttelva. Denne renner sørover og kalles etterhvert Sokna. Flere mellomstore vann ligger i den nordvestre greinen, som har sine kilder i høyfjellsplatået innenfor Bukollen. Her ligger på rekke og rad Øvstevatnet, Langvatnet, Buvatnet og Frisvatnet. Buvatnet er det største vannet i nedbørfeltet. Sandvatnet er den største innsjøen i den nordøstre greinen.

Vassdraget ligger i et glasialerodert landskap og er i sør, øst og vest omkranset av avrundete koller med høyder opp mot 600-700 moh. Nedre deler ligger under marin grense. Her går store deler av elva i bredt, rolig løp på marine sedimenter.

Området har mye myr. Passområdet mellom Sokna og Vidalen er en spylerenne fra isavsmelingstiden. Elva går ikke i passpunktet til denne utspylingskanalen. Nedre del av Sokna ligger lavere enn marin grense og går i finere løsmasser.

De mange fløtingsminnene langs vassdraget viser elvas betydning som transportåre for de store skogressursene som gjennom tidene er tatt ut. De fleste forbygningene langs elva ligger på fast fjell, laget for å lede elva under tømmertransporten. Det er anlegg ved alle større fall. Det finnes mange vassdrevne anlegg og rester av slike, som møller og sager. Det har vært drevet jernutvinning, og kullbrenning for jernverket var i en periode et kjennetegn for sokndølene. I perioden 1849 til 1922 ble det også drevet nikkelproduksjon i stor stil.