Prosjekter med oppstart i 2007-2008
Pilotstudie på tilsigstyrt vannføring (2007-2008)
Tilsigstyrt vannføring er en variabel vannføring som skal gjenspeile naturlig avrenning, men samtidig ta hensyn til vannkraftinteresser, både teknisk og økonomisk. Tilsigstyrt vannføring kan være et mulig avbøtende tiltak for å redusere miljøskader ved vannkraft, men det mangler praktisk erfaring i norske vassdrag. Prosjektet skal designe et tilsigstyrt reglement i spesifikke vassdrag og vurdere mulighet for at tiltaket kan settes i verk basert på tekniske løsninger, juridiske muligheter, miljøtilsynets behov og kostnadene. Prosjektleder: Knut Alfredsen, NTNU. Sluttrapport.
Modeller for simulering av miljøkonsekvenser av vannkraft (2007-2008)
Modeller er viktige verktøy for å øke kunnskap og kan gi forvaltningen bedre mulighet til å vurdere konsekvenser av inngrep og tiltak. Det er imidlertid ofte vanskelig for forvaltningen å vurdere i hvilke tilfeller det bør benyttes modeller og hvilke modeller som bør brukes. Det skal etableres et sett med kriterier for å vurdere egnethet av modeller og gis en oversikt over velegnete modeller for å vurdere miljøkonsekvenser av vannkraft og mulige avbøtende tiltak. Prosjektleder: Atle Harby, SINTEF Energiforskning AS. Sluttrapport.
Evaluering av ordning med prøvereglement (2007-2008)
I en del vassdrag har forvaltningsmyndigheten fastsatt prøvereglement. Erfaringene med prøvereglement synes å være blandet, og i dette prosjektet skal ordningen evalueres i utvalgte vassdrag. Forslag til framtidig bruk av ordningen skal foreslås ut i fra både et miljøfaglig og et praktisk perspektiv. Prosjektleder: Brian Glover, Multiconsult. Sluttrapport.
Holdningsundersøkelser av folks opplevelse av vassdragets nytte (2007-2009)
Prosjektet skal bedre kunnskapen om hvor viktig vannføring er for folks opplevelse og for utøvelse av friluftsliv og fiske ved å gjennomføre studier i et regulert og et ikke regulert vassdrag. Dette skal bidra til å fastsette hvilke undersøkelser som er nødvendig i forbindelse med revisjonssaker. Prosjektleder: Odd Inge Vistad, Norsk Institutt for Naturforskning. Sluttrapport.
Hydrofish (2007-2009)
Hensikten med prosjektet er å skaffe økt kunnskap om fiskebestander i regulerte innsjøer. Sentralt i dette er forhold som naturlig rekruttering og produksjon av fisk og næringsdyr, som følge av ulike reguleringshøyder og vannstandsvariasjoner over året. Målet er å identifisere kritiske faktorer for fiskeproduksjon i regulerte innsjøer som grunnlag for en bedre forvaltning av magasiner ut fra mål om både kraftproduksjon og et best mulig fiske. Prosjektleder: Sigurd Rognerud, Norsk institutt for vannforskning. Sluttrapport (utgitt i NIVAs rapportserie).
Fisketrapper (2007-2009)
Det finst i dag en lang rekke laksetrapper i Norge som fungerer fra godt til dårlig. Formålet med prosjektet er å samle og utvikle kunnskap rundt oppvandring av fisk i fisketrapper og å kunne si noe om funksjonen til fisketrappene. Funksjonsdelen blir en kombinasjon av fysiske forhold ved inngangen og i trappa og fiskens evne til å håndtere dette. Programmet delfinansierer et stipendiat ved NTNU innenfor FoU-prosjektet EnviDORR. Prosjektleder: Knut Alfredsen, NTNU.
Årsaker til krypsivvekst på Sørlandet (2008-2010)
Det har lenge vært en rådende oppfatning at regulering var den dominerede årsaken til problemvekstav krypsiv. Det er vist at reguleringseffekter som terskelbassenger, utjevnet vannføring og redusert isdannelse vinterstid på gitte steder skaper svært gode forhold for krypsiv med kraftig gjengroing som resultat. Det gjennomføres forsøk med endret vannføring og vannstand både om vinteren og om sommeren for å se hvordan dette virker inn på krypsivveksten, bl.a. i Narvestadbassenget i Kvina og planlagt innfrysning i Otra. Prosjektleder: Edgar Vegge, Fylkesmannen i Vest-Agder. Sluttrapport.
Tiltak på Narvestad i Kvinavassdraget (2007-2009)
Gjennom prosjektet på Narvestad forsøker man å finne mer permanente løsninger i forhold til krypsivproblematikk. Problemvekst av krypsiv i vassdrag er et stort problem i Sør-Norge mht. biomangfold, laksegyting, utøving av friluftsliv etc. Prosjektleder: Per Ø. Grimsby, Sira-Kvina kraftselskap. Sluttrapport.
Standardisering av miljøutredninger (2008)
Prosjektet skal gi en vurdering og anbefaling av egnede metoder for å utvikle konkrete og praktiske miljøfaglige råd (naturmiljø, landskap, kulturminner, bruks- og næringsinteresser) for fastsettelse av vannføring i norske vassdrag. Prosjektleder: Lars Størset, SWECO Norge AS. Sluttrapport.
Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) (2008-2010)
Prosjektet skal øke kunnskapen om miljøvirkninger av effektkjøring og vurdere hvilke avbøtende tiltak som vil være mest egnet. Det vil også gi anbefalinger om hvordan driften kan optimaliseres innenfor økonomiske og miljømessige rammer og identifisere hvilke typer av kraftverk som egner seg for effektutvidelse med hensyn til miljø. Prosjektleder: Atle Harby, SINTEF Energiforskning AS. Sluttrapport.
Virkningen av effektregulering på erosjon og sedimentasjon (2008-2010)
Prosjektet skal øke og tilgjengeliggjøre kunnskapen om ulike kjøremønstre og kritiske faktorer som medfører erosjonsskader og økning i partikkelkonsentrasjon i vassdraget. Avbøtende tiltak som vil begrense erosjon vil også bli vurdert. Prosjektleder: Jim Bogen, Norges vassdrags- og energidirektorat. Sluttrapport.
Bok om forvaltningsrelevant villaksforskning (2008-2009)
Det gis støtte til redaksjonelt arbeid med en bok om villaks. Boka vil oppsummere kunnskapen om villaks med basis i Forskningsrådets Villlaksprogram. Prosjektleder: Frode Staldvik, Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø.
Etterundersøkelser ved små kraftverk (2008-2009)
I Norge bygges mange små kraftverk, men det foreligger ingen tilfeller der miljøundersøkelser er foretatt både før og etter kraftverket er bygget. Det skal nå foretas etterundersøkelser i et utvalg små kraftverk. Undersøkelsene skal ta for seg følgende elementer: sumeffekter landskap, botaniske verdier, bunndyr og de forvaltningsmessige og miljømessige aspekter ved konsesjonsfrie mikro- og minikraftverk. Prosjektleder: Gunn E. Frilund, SWECO. Sluttrapport.
Miljøvirkning av små kraftverk - effekter på bunndyr (2008-2009)
Prosjektet skal dokumentere endringer på bunndyr i forbindelse med småkraftverk og framskaffe kunnskap for å forbedre beslutningsgrunnlaget. Det vil legges vekt på å vurdere artssammensetning, biologisk mangfold, produksjonsforhold og strekningenes betydning i forhold til nedenforliggende vassdragsavsnitt, innsjø eller sjø. Prosjektet er et delprosjekt under prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk, se over. Prosjektleder: Svein Jakob Saltveit, LFI-UiO. Sluttrapport.
Kunnskapsoppsummering ål (2008-2010)
Ålen er oppført som kritisk truet i siste versjon av rødlisten. Arten har i liten grad blitt viet særlig oppmerksomhet verken fra forvaltning eller forskning i Norge. Vassdragsreguleringer kan påvirke ålebestanden på flere livsstadier og det er nødvendig å sammenfatte informasjon om utbredelsen. Det er også behov for å vurdere vannkraftreguleringens påvirkning på ålens livssyklus og forekomst, og om det finnes mulige avbøtende tiltak. Prosjektleder: Eva Thorstad, Norsk Institutt for Naturforskning. Sluttrapport.
Temperatureffekt av vassdragsregulering (2008-2009)
Temperatur i en del regulerte vassdrag er endret i forhold til naturlige temperaturforhold, f. eks. om sommeren når kaldt vann fra et høyfjellsmagasin går gjennom et kraftverk med utløp til et vassdrag i lavlandet. Tappemønstret fra en reguleringsdam kan også gi temperaturendringer. Slike temperaturendringer kan har store økologiske effekter. Prosjektet skal øke kunnskapen om effekter av endrete temperaturforhold i regulerte vassdrag og mulige avbøtende tiltak. Prosjektleder: Kjetil Vaskinn, SWECO Norge AS. Sluttrapport.
Vanntemperaturer i reguleringsmagasiner (2008-2011)
Vanntemperatur er en viktig faktor for liv i et vassdrag, men det foreligger bare noen få måleserier fra reguleringsmagasiner. De fleste detaljerte målinger er fra uregulerte vann eller magasiner med liten reguleringshøyde. Prosjektet vil ta for seg reguleringsmagasiner med ulik vindeksponering, størrelse og dybde. Vanntemperatur måles hver time på flere dyp over et helt år. På bakgrunn av måleseriene etableres vanntemperaturmodeller (QUAL2E eller tilsvarende). Prosjektleder: Ånund Kvambekk, Norges vassdrags- og energidirektorat.
Fossekall - fokus på forvaltningens utredningsbehov (2008-2011)
Hovedmålet med prosjektet er å dokumentere hvilken effekt utbygging av små kraftverk har på fossekall og hvilke krav den har til minstevannføring, eventuelt hvor lang strekning som kan tørrlegges uten konsekvenser for fossekallen. Prosjektet vil også teste hvorvidt avbøtende tiltak som kunstige hekkeplasser kan erstatte naturlige hekkeplasser som går tapt. Prosjektleder: Bjørn Walseng, Norsk institutt for naturforskning. Sluttrapport.
Evaluering av celleterskler
Prosjektet skal evaluere celleterskler som avbøtende tiltak med hensyn til vannøkologiske forhold, landskapsestetiske forhold, stabilitet og vedlikehold. Evalueringen bygger bl.a. på undersøkelser gjort i to eksempelvassdrag: Numedalsvassdraget i Buskerud og Simadalselva i Hardanger. Prosjektleder: Jo Vegar Arnekleiv, NTNU.
Prosjekter med oppstart i 2009:
Avbøtende tiltak innen vannkraft (2009-2011)
Prosjektet skal utvikle suksesskriterier for de vanligste avbøtende tiltak innen vannkraft ved å gå gjennom nasjonal og internasjonal FoU innen feltet. Det er begrenset til tiltak innen overflatevann. Tålegrenser, bruk av indikatorarter og metoder for å sette miljømål skal vurderes. Problemstillingene skal belyses ved hjelp av eksempler på kostnader og effekter fra konkrete vassdrag i Norge. Eksempler på tiltak er: minstevannføringer, terskler, biotopforbedringer, utsetting, krav til magasinfyllingsgrad i bestemte sesonger/måneder. Prosjektleder: Brian Glover, Multiconsult AS.
Småkraft og småfisk; effekter på ørretbekker og virkning av avbøtende tiltak (2009-2011)
Små kraftverk utnytter i stor grad små elver og bekker som faller bratt ned fjellsidene med avløp til bekken før denne flater ut i dalbunnen. Kraftverk som enten har avløp lenger ned i elvestrengen eller direkte i innsjø vil berøre arealer som kan produsere ørret. Småbekker kan være svært produktive og kan ha tette bestander av ørret, som kan benytte små bekker som gyte- og oppvekstområder. En sterkt redusert vannføring eller tørrlegging kan derfor få store konsekvenser. En sentral problemstilling vil være hvorvidt den pålagte minstevannføringen fører til at ørret også etter utbygging kan benytte berørt strekning som gyte- og oppvekstområde. Prosjektleder: Svein Jakob Saltveit, UiO-LFI. Sluttrapport.
Kunnskapsoppsummering om elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer (2009-2011)
Prosjektet skal gi en kunnskapsoppsummering om elvemusling og vassdragsreguleringer og en oversikt over forekomst av elvemusling i regulerte vassdrag i Norge. Man skal kartlegge hvordan oppvekstforhold og rekruttering for elvemusling er i regulerte vassdrag sammenliknet med uregulerte. Det skal utarbeides en modell som beskriver vanntemperaturens virkning på ulike stadier i livssyklus. Det skal videre gjennomføres vekststudier av muslingskall som skal beskrive vekstforløpet i ulike vassdrag i kanskje mer enn hundre år for å se på virkningen av vassdragsreguleringer. Undersøkelser skal synliggjøre effekten av endret vannføring, effekten av vandringshindre, stranding og sammenhengen mellom vanndekt areal, minstevannføring og tilstand for fiskebestander og musling etter en utbygging. Målsettingen med prosjektet er at resultatene kan benyttes til å vurdere avbøtende tiltak i regulerte vassdrag for å opprettholde eller øke bestandene av elvemusling. Prosjektleder: Bjørn Mejdell Larsen, NINA.
Undersøkelser av lav og moser ved utbygging av små kraftverk (2009-2011)
Prosjektet skal danne grunnlaget for gode før-data for å øke kunnskapen om virkningen av små kraftverk på moser og lav knyttet til elver. Organismene vokser sent og gir lang responstid og det er derfor viktig med overvåkning. Flere abiotiske faktorer kan endre seg etter en utbygging. Lav og moser ventes å være utsatt for endring av lys- temperatur- og fuktighetsforhold. Derfor etableres målestasjoner for lokalklimadata. Ved analysen anvendes statistiske multivariatanalyser. Prosjektleder: Per G. Ihlen, Rådgivende Biologer.
Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk (2009-2011)
Målet med prosjektet er å utvikle en metodikk som gjør det lettere å vurdere når det skal bygges omløpsventil i små kraftverk og hvilken kapasitet ventilen i så fall bør ha. Prosjektet er delt i en teoretisk og en praktisk del, med forsøk i et par elver der det er bygd kraftverk med omløpsventil i elver eller elvestrekninger nedstrøms utløp av kraftverk der tverrprofilen i elva er ulik. De teoretiske betraktningene og utprøvingen i felt vil gi et godt grunnlag for å sette opp ei liste over kriterier og å skissere en fremgangsmåte for å kunne vurdere behovet for omløpsventil, og for å fastsette riktig kapasitet på en eventuell omløpsventil avhengig av den aktuelle elvas beskaffenhet. Prosjektleder: Lars Størset, SWECO Norge AS. Sluttrapport.
Minstevannføring og landskap (2009-2011)
Målet med prosjektet er å kombinere kunnskap om hydrologi med landskapsfaglige vurderinger, for å utvikle et bedre erfaringsgrunnlag omkring hvordan ulike elver ser ut ved ulike vannføringer. Dette skal igjen gi et bedre grunnlag for faglig begrunnede anbefalinger omkring minstevannføring og årstidsvariasjoner for slipping av vann. Prosjektleder: Trond Simensen, SWECO Norge AS. Sluttrapport.
Frøprosjektet - fjellfrø (2009)
Den nye naturmangfoldloven setter strenge krav til bruk av stedegent frømateriale ved restaurering av arealer og erosjonsutsatte områder som er berørt i forbindelse med naturinngrep, f.eks. rørgatetraseer, tipper og veier ifm. kraftutbygging. Fjellfrøprosjektet går ut på å samle grasfrø fra ulike landsdeler, oppformere dette og levere stedstilpasset frøblandinger til aktuelle lokaliteter. Flere arter i frøblandingene gjør disse bedre stedstilpasset og robuste, noe som bedrer vegetasjonsetableringen. Prosjektleder: Jon Sæland, Telemark Frøavlerlag.
Hydromorfologiske endringer i Bioclass-Fresh (2009-2011)
Midlene skal brukes til arbeidet med fisk og bunndyr i komponenten WP3 i prosjektet "Bioclass-Fresh", som ihovedsak er finansiert av Forskningsrådet gjennom programmet Miljø 2015. Målsettingen med WP3 er å:
- utvikle og teste enkle eller multimetriske indekser for biologiske effekter (vannplanter, bunndyr og fisk) som følge av hydromorfologiske endringer i norske innsjøer og elver
- beskrive referansetilstand og bestemme grenseverdier for de økologiske statusklasser for de mest utviklete og anvendbare indeksene.
For fisk i innsjøer skal man utvikle og ta i bruk støtteparametre som gir en presis beskrivelse av innsjøbassengets form og reguleringens effekt på littoralsona, for å gjennomføre analyser spesielt med fokus på interaksjonene mellom innsjømorfologi, reguleringshøyder og fiskebestander. For bunndyr i elv tas det sikte på å gjennomføre analyse av funksjonelle grupper og ulike typer livshistorie i bunndyrsamfunnet. Data for krepsdyr fra mer enn 3000 innsjøer vil bli analysert i forhold til endringer som følge av vannkraft-reguleringer. Prosjektleder: Odd Terje Sandlund, NINA.
Blodsugende knott og vassdragsreguleringer (2009-2011)
Knott har larver som utelukkende lever i rennende vann. Flere arter er typiske for store elver og enkelte kan danne masseforekomst og oppnå ekstreme populasjonstettheter. Noen av disse er blodsugende og utgjør en betydelig plage for mennesker og husdyr. Det er derfor av stor almenn interesse å kunne predikere hvilke forhold som skaper slike forekomster.
Vassdragsreguleringer og kanalisering har stor og direkte betydning for enkelte arter knott. Prosjektet vil fokusere på masseforekomst av blodsugende knott på mennesker og husdyr i utvalgte vassdragsavsnitt. Målet er å angi hvilke reguleringsforhold som kan skape masseforekomst og benytte dette som grunnlag for tiltak. Prosjektleder: Åge Brabrand, Universitetet i Oslo-LFI. Sluttrapport.
Suksesjoner i et terskelbasseng - langtidstrender i utvikling av bunndyrsamfunn (2009-2011)
I årene 1975 - 1990 ble det utført omfattende studier av fisk og bunndyr i et terskelbasseng ved Ekse i Eksingedalsvassdraget. Etter 1990 har bunndyrsamfunnet fått utvikle seg naturlig. Samtidig viser målinger at bassenget er i ferd med å bli grunnere. Uten oppfølgende tiltak vil slike bassenger over
tid gjenfylles, og det forventes at faunaen gradvis endrer seg tilbake mot en fauna mer lik tilstanden i den regulerte elva før etablering av terskelbassenget. Nye data fra bassenget vil gi et verdifullt bidrag til langtidsutviklingen av bunndyrbestander i terskelbassenger. Prosjektleder: Arne Fjellheim, UNIFOB AS. Sluttrapport.