Flere tusen arter
Den totale kjente artsrikdommen i ferskvann (både vann og elver) i Norge består av mellom 5000 og 6000 arter, hvorav ca. 3000 arter er alger og sopp, 120 karplanter og vannmoser, 2650 virvelløse dyr og 140 virveldyr. I tillegg er en rekke landlevende arter nært knyttet til vassdragene. Av de ca. 250 fugleartene som hekker i Norge er ca. 60-70 nært knyttet til vassdragene.
Fire hoveddeler
Økosystemet i vassdrag består av fire hoveddeler: Livløse deler (stein, mudder, dødt organisk materiale og kjemiske forbindelser), produsenter (vannplanter og alger), konsumenter (planteetere og rovdyr) og nedbrytere (bakterier og sopp). Disse delene påvirker hverandre gjensidig, og ingen del er uavhengig av de andre delene.
Stor variasjon i økosystemene
Økosystemet er et resultat av tilpasninger over tid til de naturgitte forhold og prosesser, og det er ofte stor variasjon mellom ulike vassdragstyper. Det kan også stor være stor variasjon i økosystemene innen et vassdrag. Lavereliggende deler av et vassdrag har ofte mer komplekse og artsrike økosystem enn de øvre. Særlig stor forskjell er det mellom økosystemene i innsjøer og rennende vann i et vassdrag. Forskjellige miljøforhold, artenes innvandringshistorie, konkurransestyrke og tilpasningsdyktighet er noen av de faktorene som kan forklare variasjonene.
Inngrep påvirker vassdragsmiljøet
I tillegg til de naturlige prosessene fører ofte menneskelig utnyttelse av vassdragene og vassdragsnære arealer til betydelig endringer i vassdragsmiljøene. Inngrep som vassdragsreguleringer, terskelbygging, flomverk og erosjonssikringer påvirker de naturlige vassdragsprosessene. Også mindre inngrep som grøfting, bekkelukking, etablering av kulverter kan samlet ha negativ effekt på vassdragsmiljøet. Inngrep som endrer vassdragenes naturlige dynamikk og økologiske forhold, kan føre til at arter og plantesamfunn tilpasset de opprinnelige forholdene får dårligere livsbetingelser.
Forsvarlig forvaltning
En sentral oppgave for NVE er å sørge for en forsvarlig forvaltning av vassdragsnaturen. Dette innebærer ofte avveininger mellom utnyttelse på den ene siden, og miljø i og omkring vassdragene på den andre. Vassdragsøkologisk kunnskap er vesentlig for å kunne forvalte vassdragene på en god måte.
NVE har opp gjennom årene gitt bistand til utstrakt bygging av flom- og erosjonssikringsanlegg som i dag setter sitt tydelige preg på en rekke vassdrag, og som stedvis har redusert vassdragets verdi for biologisk mangfold, fiske, friluftsliv og turisme.
Miljø
I de senere år har imidlertid oppmerksomheten blitt flyttet mer i retning av økosystembasert vannforvaltning, og i den nye vannressursloven som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2001 har allmenne interesser og miljøaspektet fått økt oppmerksomhet. For eksempel er hensynet til kantvegetasjon og minstevannføring viet egne paragrafer.
Innføringen av EUs vanndirektiv legger føringer for en mer helhetlig og nedbørfeltorientert forvaltning med hovedvekt på vassdragsmiljøet. Direktivet legger blant annet stor vekt på avbøtende tiltak i elvemiljøer som er påvirket av inngrep.
Retter på uheldige virkninger fra tidligere
NVE har de senere år brukt betydelige ressurser på tiltak for å rette på uheldige virkninger av tidligere inngrep på vassdragsmiljøet. Det dreier seg i hovedsak om tiltak for å reetablere naturlige fysiske strukturer og funksjoner i vassdraget, ivareta det biologiske mangfoldet, legge til rette for spesielle arter eller artsgrupper, eller bedre forholdene for rekreasjon og visuell opplevelse av naturverdier. Mange av tiltakene er en følge av pålegg gitt regulantene i form av vilkår i konsesjoner til kraftutbygging.
NVE har gjennomført et biotopjusteringsprogram (Kraft og Miljø nr. 21), og har under utarbeiding et program for Miljøtiltak i vassdrag. Programmet Miljøbasert vannføring ser nærmere på vannføringsregimet i regulerte elver.