Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Etter en gjennomgang av kilder og definisjoner har vi kommet frem til en liste over høye fosser. Det største problemet med en slik liste er hvordan en foss skal defineres. Avhengig av hvilken definisjon som legges til grunn vil man derfor kunne oppnå lister som ikke er identiske.
Vi har valgt å benytte følgende definisjon på en foss: En foss er en del av elven der vannet har et tilnærmet loddrett fall. Med tilnærmet loddrett fall menes et fall som er brattere enn 30 grader eller omkring 2 meters fall per meter horisontal lengde.
Følgende liste er derfor satt opp over Norges høyeste fosser:
Foss /elv (fylke)
Fall (m)
Status
Brudesløret 1) i Geirangerfjorden (Møre og Romsdal)
300
Uregulert
Sju søstre 1) i Geirangerfjorden (Møre og Romsdal)
Mongefossen i Rauma (Møre og Romsdal)
Utbygd
Tyssestrengene i Tysso (Hordaland)
Ringedalsfossen i Tysso (Hordaland)
Skykkjedalsfossen i Sima (Hordaland)
Vettisfossen i Utla (Sogn og Fjordane)
275
Vernet
Mollisfossen i Reisaelva (Troms)
269
Austerkrokfossen i Fagerbakkvassdraget (Nordland)
256
Søre Mardalsfoss i Eira (Møre og Romsdal)
250
Vedalsfossen i Veig (Hordaland)
200
Feigefossen i Feigedalselva (Sogn og Fjordane)
Elvene merket med 1) har en betydelig sesongvariasjon i vannføring. Det er som regel alltid vann i fossen, men utenom perioder med nedbør og snesmelting vil disse majestetiske fallene være lite iøyenfallende.
Som det fremgår i listen er det ulik nøyaktighetsgrad mellom objektene. Det skyldes at noen fosser er nivellert, mens andre høyder er tatt ut fra kartserien M711. Et annet moment som gjør fastsettelse av fallhøyden vannskelig, er vannføringens innvirkning. En foss kan således bestå av to fall under liten vannføring, mens ved stor vannføring vil fossen kunne fremstå som ett sammenhengende vannfall.