Reduser skriftstørrelsen Øk skriftstørrelsen

Snøtaksering

09.02.2009 | 10:04

Tradisjonelt måles snøen de fleste steder i landet ved manuelle målinger av snødyp og vektprøver av snøen for å bestemme snøens vannekvivalent.

Snødypsondering med sondestang på Austdalsbreen 15. juni 2004. Foto Hallgeir Elvehøy, NVE Snødypsondering med sondestang på Austdalsbreen 15. juni 2004. Foto Hallgeir Elvehøy, NVE

Snøens vannekvivalent er et mål for hvor mye vann snøen tilsvarer når den smelter. Disse målingene gjøres som oftest når det er maksimale snømengder, for å kunne beregne hvor mye vann det blir i magasinene.

Behov for snømålinger
Om lag 50 % av årsnedbøren i Norge lagres i snømagasinet i løpet av vinteren. Snøsmelting om våren kan føre til store flommer. Informasjon om snøforholdene er derfor viktig for den nasjonale flomvarslingstjenesten ved NVE. Informasjon om snømengder er også viktig for planlegging av vannkraftproduksjon og drikkevannsforsyning, spesielt i år med lite snø. Det er også behov for kjennskap til snømengder og utbredelse innen klimaforskning og skredvarsling.
 

Snøputer
NVE bruker bl.a. snøputer for å følge med i den daglige utviklingen av snøakkumulasjon og avsmelting gjennom hele vinteren. På snøputene måles snøens vannekvivalent, og dataene brukes så til kalibrering av modellene som viser snømengde. Snøputene er plassert på strategisk valgte steder, som man mener kan gi representative data om snømengden i et større område. 

Les mer om snøputer og snødata i sanntid

 

Alle filer til nedlasting