Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Omtrent halvparten av nedbøren i Norge kommer som snø og gir et viktig bidrag av vann til elver og magasiner. Men snøen kan også forårsake store flommer. Data om snømengder er derfor viktig for flomvarslingen og for planlegging av energiproduksjonen. I over 40 år har norske hydrologer brukt snøputer for å samle inn snødata.
Snøputer i mer enn 40 år
Allerede i 1967 ble den første snøputen utplassert i forsøksfeltet Filefjell ved Kyrkjestølane. Forsøksfeltet ble etablert i forbindelse med Den Internasjonale Hydrologiske Dekade (IHD), 1965-74. Denne snøputen er fortsatt i drift.
Hvor ligger snøputene?Klikk for større bilde
Kombinasjonen av mye snø i fjellet, kraftig smelting og regn kan gi store flommer. For flomvarslingen er dataene fra snøputene svært viktig når de beregner hvor mye snø som har samlet seg i fjellet gjennom vinteren. Sammen med matematiske modeller gjør snødataene det mulig for flomvarslingen med god nøyaktighet å vurdere fremtidig flomfare knyttet til snøsmelting.
Dataene brukes også av kraftselskap til å planlegge kraftproduksjonen gjennom vinteren. Dataene brukes på samme måte som flomvarslingen, men kraftselskapene bruker dataene til å lage en plan for hvor mye vann de skal slippe gjennom kraftverket – spesielt under vårsmeltingen.
Snøens vanninnhold mest interessantI arbeidet med snøhydrologi er snøens vannekvivalent den mest interessante parameteren. Snøens vanninnhold er ensbetydende med den vannmengde man får dersom man smelter snøen. Gjennom vinteren gir putene verdifulle data om mengden vannekvivalent til enhver tid. Om våren vil snøputene gi informasjon om når smeltingen starter og hvor raskt snøsmeltingen foregår. I denne perioden er det viktig at snøputene gir data med god oppløsning.
Slik fungerer en snøputeSnøputen er en sirkelformet, flat pute fylt med frostfri væske. Puten er koplet til en trykksensor som registrerer trykket på puten. Vekten av snøen som ligger på puten regnes om til vannekvivalent av snøen som ligger på puten. Dataene logges, lagres og sendes til NVE ved hjelp av mobiltelefon (se illustrasjon under).
De fleste snøputene er plassert i fjellet over 500 meter over havet hvor de største snømengdene ligger magasinert. Putene er plassert så nært en meteorologisk målestasjon som mulig for å få tilgang til relevante data om nedbør og temperatur. Alle snøputestasjonene er dessuten utstyrt med lufttemperatursensor, og enkelte stasjoner måler i tillegg snødybde.
Snøtetthetsmåling. Målesylinderen med kjent volum presses ned i snøen, og vekta av snøen måles. Dermed kan snøtetthetn beregnes. Foto NVE.
Manuelle kontrollmålingerFor å kvalitetssikre dataene blir det foretatt manuelle målinger av vanninnholdet i snøen hver måned gjennom vinteren. Ved hjelp av en sylinder blir en søyle gjennom hele snøpakken tatt ut og veid - bit for bit. Snødypet blir dessuten målt på flere punkter i området rundt puten. De manuelle målingene blir sammenlignet med data fra snøputene. Dersom det er store avvik mellom disse, forsøker man å avdekke årsaken til dette.
De manuelle målingene kan blant annet benyttes for å vurdere hvorvidt snøputen fungerer slik den skal, om målingene har blitt forstyrret av for eksempel en skiløper, eller om puten har en fornuftig plassering i terrenget.
Snøputene vedlikeholdes primært om sommeren og tidlig på høsten. Når vinteren er kommet er det vanskelig å for eksempel å bytte ut en defekt pute; da forstyrres snødekket på puten, og dataene blir upålitelige.