Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Halvparten av nedbøren i Norge faller som snø, og snøens utbredelse og mengde varierer mye i rom og tid. Snøens utbredelse og mengde varierer mye i rom og tid, og en må som regel høyt til fjells for å finne de største snømengdene.
Når snøen smelter utgjør den et viktig bidrag til vannet i elvene og i kraftmagasinene og det er derfor viktig å ha gode estimater av snømengden gjennom vinteren. Gode estimater av snømengden kan være avgjørende i blant annet flomsituasjoner og i forhold til kraftproduksjon der snøen utgjør et stort energilager. Informasjon om snømengder, særlig i år med lite snø er viktig for både planlegging av vannkraftproduksjon og i forbindelse med drikkevannsforsyning. Det er også behov for kjennskap til snømengder og utbredelse innen klimaforskning og skredvarsling. Snø viktig i forbindelse med lokalt klima, værforhold, flora og fauna og i forhold til infrastruktur og rekreasjon.
Snømengde oppgis ofte i ”snøens vannekvivalent” som er et mål på hvor mye vann (fortrinnsvis i m eller mm) snøen vil utgjøre når den smelter! Snøens vannekvivalent er en funksjon av snøens dyp og snøens tetthet.
Hydrologisk avdeling har følgende snødata:
Hva bruker vi snødata til:
