Til tross for vekslende temperaturer rundt frysepunktet har mange små og mellomstore vann i lavlandet farbar is, men de fleste er også snødekte. Vann i størrelsesorden 1-3 km er også stort sett farbare over ca. havsnivå ved Oslo stigende til ca 300 moh mot Agder. Større vann må man dele etter dybden. Stort sett er store og grunne vann islagt i høyere skogsstrøk og fjellet. Store og dype vann er under islegging i lavlandet, mens de nå er islagt i fjellet. Bygdin og Gjende isla seg 23. januar og er ikke farbare ennå. På store vann finner man alle kombinasjoner av trygg og utrygg is, men stort sett regner vi ennå store vann som farlige, med unntak av grunne store vann i høyere skogsstrøk og i fjellet. Mot vannskillet i vest og nord har det kommet en god del snø og isen er til dels lagdelt med to til tre relativt tynne lag. Selv om det er vesentlig tynnere islag enn i et normalår har isen vært farbar der vi har mottatt observasjoner.
I markene rundt Oslo er nå de fleste små vann farbare med is rundt 20-40 cm, i Nordmarka regner vi også de største som farbare, men Maridalsvannet er vi usikre på. Snøfall har ødelagt skøytemulighetene på de fleste vann på Østlandet. Se etter isobservasjoner og kommentarer på www.nve.no/iskart.
På indre Østlandet er små og mellomstore vann farbare, men også her er de største og dypeste isfrie eller har usikker is. Mange av dalsjøene er nå under islegging. De fleste er ufarbare, men Krøderen og Osensjøen har ligget så lenge at de trolig er farbare.
Les også avsnittet om ”ekstremsport” lenger nede, så du ikke lar deg lokke utpå tynn is uten sikkerhetsutstyr.
Isen la seg først 31. januar i østlige del av Vangsmjøsa i Vestre Slidre 464 moh.
Foto: webkamera www.vang.no, 3. februar 2012
Ismeldingens gyldighet
Ismeldingen omfatter ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.
Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is øke betydelig.
Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.
"Ekstremsport"
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Hemmeligheten ligger her i å være trenet på å falle i kaldt vann, ha med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, være flere sammen, og dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var.
Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.
Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.
Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE holder på med å etablere en landsdekkende database hvor det er markert med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Foreløpig er 596 av landets 857 magasiner vurdert. Kartet finnes på www.nve.no/svekketis.
Kilder som ofte brukes ved utarbeidelse av ismeldingen:
Skiforeningens turskøytegruppe, NVE Oslo, Isfiskere (OFA), Norges Røde Kors (Hurdalssjøen), Statkraft Vinje (Haukelifjell), Fagerheim fjellstugu (Hardangervidda), Eidsiva Energi (Skjåk), værdata fra Meteorologisk Institutt