Reduser skriftstørrelsen Øk skriftstørrelsen

Isvarsel Nordland

30.05.2014 | 10:00

Oppdatert: 6. juni 2014

Les tekstvarselet

Ismeldingen gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.

Tekstvarsel
Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer

Isvarselet avsluttes for denne sesongen og startes opp igjen i oktober.

Våren/sommeren har kommet til Nordland og isen på innsjøene er smeltet i lavlandet og i full oppløsning i lavere fjellstrøk. Vannføringen er høy så isen svekkes raskt der vann strømmer under isen. En må nå være ekstra forsiktig ved innløp, utløp og trange sund. Smale vann med gjennomstrømning vil svekkes først. Unngå også områder som er påvirket av reguleringer.

Der det er lite strøm under isen vil isen vare lenger. Snøen må først smeltes før isen brytes ned og som alltid er det store lokale forskjeller i snømengder. Isen holder seg derfor lengst i snørike områder. En god regel etter en vinter med gode isforhold, som i år, er at isen er farbar der det er sammenhengende skiføre. For tiden er det over ca 500 moh i nordre indre områder, stigende til ca 800-900 moh i sør.

Det er nå i praksis sommertemperaturer, så snø- og isgrensen vil dag for dag gradvis trekke oppover i fjellet. Isvarslene avsluttes for i år da datagrunnlaget blir tynt. Dersom du velger å krysse islagte vann nå må du ha fokus på farge og fasthet. Mørk is er et tegn på svært dårlig bæreevne. Vurder også muligheter for smelting nedenifra på grunn av vann i bevegelse.


Isen la seg helt 21. november på Kjelvatnet 510 moh. Snøen på isen er smeltet bort, og nedbrytingen er godt i gang.
Webkamera www.sks.no, 6. juni 2014

Isvarselets gyldighet

Isvarselet omfatter ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is øke betydelig.

Binding mellom krystallene
Når isen er snøfri løser vårsolen opp bindingen mellom iskrystallene. Selv tykk is kan bli helt uten bæreevne etter noen dager med sol, særlig dersom nattefrosten uteblir. Heldigvis løsner vanligvis isen ved land først og danner en råk, slik at en ikke kommer seg ut på den farlige isen. I år med lite snø på isen kan derimot oppløsningen skje før landløsningen. Men så lenge det ligger snø på isen er den beskyttet mot denne nedbrytningen.

Skittengrå farge og ”gynging”
Våris med lite bæreevne har en skittengrå farge, tydelig vertikal krystallstruktur og gynger når en går på den. Isen brytes hovedsakelig ned ovenifra, men smelter også nedenifra der det er strøm i vannet.

Test isen
Test isen dersom du er i tvil. En kraftig skrutrekker veier ikke mye og gir en god indikasjon på hardheten til isen. Om våren er det nemlig ingen klar sammenheng mellom istykkelse og bæreevne. Selv tykk is kan være uten bæreevne. Når skrutrekkeren kjøres ned i isen med stor kraft vil den stoppe etter 1-2 cm i god stålis. Du kan ferdes relativt trygt på 10 cm stålis. På dårlig våris slår en derimot lett gjennom 10-20 cm is. Se også etter endringer i overflaten som tyder på at isen har lagt seg til ulik tid. Sjekk istykkelsen på nytt når du krysser slike skillelinjer.

Sikkerhet
På vårisen er det spesielt viktig å gå minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men hjelper deg egentlig lite på dårlig våris. Ofte brister isen når man prøver å komme seg opp på isen, og det er nesten umulig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn i NVEs iskart, www.nve.no/iskart. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

Kilder som ofte brukes ved utarbeidelse av ismeldingen:
Statskog Fjelltjenesten, NVE Narvik, Hålogaland kraft (Harstad-området), værdata fra Meteorologisk Institutt