Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Oppdatert: 18. mai 2012
Lavlandssjøene er nå isfrie fra Østlandet til litt opp i Nordland. I Troms løsner isen under ca 200 moh langs land, mens det i Finnmark hovedsakelig er voksende råker der vann strømmer under isen.
ØstlandetDet er nå stort sett isfritt opp til rundt 500 moh. Isen ligger lengst der det var mest snø i vinter. I høydene fra 500-1000 moh er en god del større vann i vårløsning, mens det er mye farbar is over dette. Generelt går isen først på store og dype vann, samt på svært grunne myrtjern og vann med gjennomstrømning, sist på små vann som ligger skjermet for vind og sollys.Et unntak er områder som åpnet seg i mildværet før påske. Gjende er nå isfritt fra Memurubu til Leirungsåi. På vann under ca 1100 moh bør man sjekke med lokalkjente hvordan isforholdene var før påske. Videre må man vurdere nedbrytingen fra farge og fasthet (se lenger ned). Er man ikke 100 % sikker, må man være to sammen, og ha med tau. Det er svært vanskelig å komme seg opp igjen på dårlig våris, den bare brister på nytt.Isforholdene er best vest i langfjellene der det har kommet mer snø. Tyin regnes således som farbar, og også det meste av Hardangervidda. Men også der må man påregne økende vannføring og farligere is ved innløp, utløp og i trange sund.Resten av landetPå vestlandet er det nå bare is i de områdene som fikk mye snø i vinter. En finner farbar is i Hordaland ned mot 500 moh i snøens maksimumssone, mens det nærmere kysten er isfritt til topps (700-800 moh). Det er umulig å gi en sikker høyde for hvor man kan finne farbar is, men i indre strøk er høyden avtagende fra ca. 700-800 moh i Rogaland til havsnivå i Finnmark. Man må se etter fargeforandringer og vurdere isens fasthet. (se lenger ned).
Bekker og elver åpner seg ettersom snøsmeltingen starter, og elveisen blir raskt farlig, også i Finnmark. Innløp, utløp og trange sund blir farligere på grunn av økende strømning under isen.Reguleringsmagasinene begynner å fylle seg slik at isen sprekker opp langs land og svekkes.Ismeldingens gyldighetIsmeldingen omfatter ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.Strømmende vannDet er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is øke betydelig.Binding mellom krystalleneNår isen er snøfri løser vårsolen opp bindingen mellom iskrystallene. Selv tykk is kan bli helt uten bæreevne etter noen dager med sol, særlig dersom nattefrosten uteblir. Heldigvis løsner vanligvis isen ved land først og danner en råk, slik at en ikke kommer seg ut på den farlige isen. I år med lite snø på isen kan derimot oppløsningen skje før landløsningen. Men så lenge det ligger snø på isen er den beskyttet mot denne nedbrytningen.Skittengrå farge og ”gynging”Våris med lite bæreevne har en skittengrå farge, tydelig vertikal krystallstruktur og gynger når en går på den. Isen brytes hovedsakelig ned ovenifra, men smelter også nedenifra der det er strøm i vannet.Test isenTest isen dersom du er i tvil. En kraftig skrutrekker veier ikke mye og gir en god indikasjon på hardheten til isen. Om våren er det nemlig ingen klar sammenheng mellom istykkelse og bæreevne. Selv tykk is kan være uten bæreevne. Når skrutrekkeren kjøres ned i isen med stor kraft vil den stoppe etter 1-2 cm i god stålis. Du kan ferdes relativt trygt på 10 cm stålis. På dårlig våris slår en derimot lett gjennom 10-20 cm is. Se også etter endringer i overflaten som tyder på at isen har lagt seg til ulik tid. Sjekk istykkelsen på nytt når du krysser slike skillelinjer.SikkerhetGenerelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.
EkstremsportDet er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Hemmeligheten ligger her i å være trenet på å falle i kaldt vann, ha med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, være flere sammen, og dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var.Regulerte vannVær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE holder på med å etablere en landsdekkende database hvor det er markert med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Foreløpig er 529 av landets 857 magasiner vurdert. Kartet finnes på www.nve.no/svekketis.