Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Målingene gjelder bare for den datoen de er observert. Alle istykkelser er tatt i ett eller flere punkter på vannet. Det er alltid en sannsynlighet for at målingene ikke representerer det tynneste stedet, også en liten sannsynlighet for at det har skjedd misforståelser mellom observatør og den som skriver det inn her.
På regulerte vann er målingen tatt i deler av vannet der det IKKE er vesentlig strømning. Slike vann har nesten alltid partier med tynnere og utrygg is (se www.nve.no/svekketis) Tabellen er kun rådgivende. Bare DU er ansvarlig for din sikkerhet på islagte vann, så du må alltid tenke og observere selv. Målingene leses fra venstre mot høyre og viser da tykkelsen lag for lag fra snøoverflaten til det nederste islaget.
Sørpe/vann:Et gjennomvått snølag eller vannlag som ligger oppå isen eller mellom islag.
Sørpeis:Sørpe/vann som har frosset til is. Ser hvit ut og har variabel kvalitet. Er den hard kan en regne omtrent halv styrke av stålisen.
Stålis:Is som har frosset direkte fra innsjøvannet. Ser mørk ut når en titter ned i et borehull. Stålisen er ALLTID nederst, men kan enkelte ganger mangle helt. 5 cm stålis kan bære et menneske, men vi anbefaler 10 cm for å fange opp mulig variasjon i istykkelsen.På alle vann er det områder med tynn is der vann er i bevegelse. Dette er særlig forbundet med innløps- og utløpsos, samt i sund (=innsnevring på vannet). I perioder med stor vannføring vil mer vann være i bevegelse og områdene med svekket is øker i størrelse.Regulerte vann har alltid større gjennomstrømning enn uregulerte vann, og er derfor enda farligere i sund eller på grunne partier hvor vannet må strømme over. I tillegg er det ofte overføringstunneler med tilhørende svekket is som kan være vanskelig å oppdage. Vi holder på med å etablere en landsdekkende database hvor det er markert med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Foreløpig er 452 av landets 835 magasiner vurdert. Kartet kan startes fra http://www.nve.no/svekketis.NVE anbefaler ikke ferdsel på is under 10 cm tykkelse. Stålis av god kvalitet kan bære ned til omtrent 5 cm, men risikoen er da svært stor siden isens tykkelse ALLTID varierer noe på samme vann. Noen ganger er det store forskjeller dersom isen har lagt seg til ulike tider. Se derfor alltid etter endringer i overflaten og sjekk istykkelsen på nytt før du krysser slike skillelinjer. En kraftig skrutrekker veier ikke mye og gir en god indikasjon dersom det ikke svikter når den kjøres med stor kraft gjentatte ganger ned i isen. En turøks er enda bedre.Innsjønummeret og NVE-atlasAlle vann i Norge (bortsett fra svært små) har blitt tildelt et unikt nummer som du finner i tabellen i kolonnen vatn_lnr. Nummeret omtales som ”Innsjønummeret” eller ”Løpenummeret til innsjøen”. Når du klikker på tallet vil NVE-atlas startes i et eget vindu og zoome inn på vannet. (Pop-up vindu må tillates i web-leseren din).Dersom en trykker på "viskelæret" (symbol 4 fra høyre over kartet) vil markeringen av vannet forsvinne og vannet blir blått.Øverst i NVE-atlas er det hjelp-funksjoner som gir informasjon om knappene: ”Om NVE-atlas” og ”Temaforklaring”.Ved rapportering av isobservasjoner er det viktig at det ikke oppstår misforståelser om hvilket vann det er. Mange vann har samme navn, men løpenummeret er unikt. Her følger oppskriften for hvordan du kan bruke NVE-atlas til å finne løpenummeret til et vann, og til å finne vannet når en kjenner løpenummeret:Åpne NVE-atlas på NVE sine hjemmesider (http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm)