Overvåkingsnett
NVE har et overvåkingsnett bestående av ca 64 måleområder for overvåking av grunnvannsstand (totalt 81 målepunkter). På 55 av disse områdene måles det i tillegg grunnvannstemperatur. 15 steder overvåkes markvannsparametrene (jordtemperatur, markfuktighet og teledyp). Nettet inkluderer flere målestasjoner for grunnvann som drives av eller sammen med regulanter. Ved noen stasjoner måles også snøens vannekvivalent.
Som relatert info ligger oversikt over stasjonene oppdatert 2009. Disse viser antall år med målinger av grunnvannsnivå ved aktive målestasjoner. Snøens vannekvivalent måles på stasjonene ved Groset, Filefjell, Skudevikåi, Øverbygd og Mo i Rana - Lappsetra.
|
Figur 1: Kurver som viser typiske grunnvannsfluktasjoner i selvmatende grunnvannsmagasin over året i ulike områder (fra NVE Rapport 01-03 Overvåking av grunnvann).
Representativ plassering
Markvannsstasjonene ligger i representative områder som dekker flest mulig aspekter av norsk geografi, klima og jordarter, og drives i samarbeid med Bioforsk og UMB. Grunnvannsstasjonene i Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), som drives i samarbeid med NGU, er lokalisert i områder som er upåvirket av menneskelige aktiviteter. De er ikke influert av overflatevann, og betraktes derfor som referansestasjoner.
Firgur 2: Målestasjon Særheim i Rogaland. Overvåking av grunnvannsnivå, luft-grunnvanns- og jordtemperatur samt markfuktighet og teledyp. Foto: Hervé Colleuille, NVE (2007)
Krav til overvåking
Innføringen av EUs vanndirektiv vil medføre krav til systematisk overvåking og dokumentasjon av grunnvannsressursenes tilstand både med hensyn til mengde og kvalitet. Gjennomføring av overvåkingsnett og rapportering av miljøstatus starter i 2006 og NVE har derfor, i samarbeid med NGU, satt i gang en prosess for å effektivisere og automatisere nettverket av grunnvann- og markvannsstasjoner for å møte fremtidens behov og krav til informasjon og data.
De 48 automatiserte stasjonene utgjør grunnlaget for et overvåkingssystem i sanntid av grunnvannsressurser som blant annet kan brukes for å prognosere, varsle og følge opp ekstreme situasjoner (tørke, flom/ras).
Kart og tabell med alle stasjoner samt parametere finnes i nedlastbar pdf-fil. Tabellen viser hvilke stasjoner som er hel automatisert med timebasis registreringer av flere parameter og daglig fjernoverføring til NVE. Raske variasjoner i jordens vanninnhold, grunnvannstemperatur og – nivå kan normalt beskrives ved dataregistrering på timebasis.
Beskrivelse av markvannstasjon
Det finnes få internasjonale standarder for måling av markvann, sammenlignet med andre hydrologiske parametre. Jordfysiske parametre for karakterisering av jordarten og markvannsparametrene som NVE overvåker er detaljert beskrevet i NVE Rapport nr 6 2002.
Jordas lagerkapasitet for vann og teledybde i jord
Figur 3 gir en oversikt over markvannssituasjonen ved Groset gjennom to
viktige parameter i avrenningssammenheng: Jordas lagerkapasitet for vann og
teledybde i jord. Under relatert info finnes flere måleresultater i NVE publikasjoner om gunn- og markvann og sanntidsdata fra målestasjoner.
Figur 3: Daglige endringer i jordprofilets vanninnhold (svarte søyler), jordas lagerkapasitet for vann (oransje areal), grunnvannsstand under bakkenivå (kurver), og teledyp (grått areal) i perioden 2001-2006. Figuren er fra Oppdr.rapp A 12-06 Groset forsøksfelt (016.H5).
Med begrepet jordas lagerkapasitet for vann menes den nedbørsmengden som kan tilføres før det eventuelt skjer en avrenning til grunnvann/drensgrøfter. Utgangspunktet for beregningene er jordas vanninnhold ved feltkapasitet. Feltkapasitet er definert som den vannmengden en har i jorda 2-3 dager etter at jorda har vært vannmettet, dvs. når vanntransporten ut av jorda er tilnærmet null.
Jordas vanninnhold som funksjon av tid er beregnet som summen av vann i jordprofilets øverste meter. Beregningene er ut fra automatiske resistansmålinger (ohms) som gjennom kalibreringskurver relateres til vannpotensiale (tension) og volumprosent vann i jord. Jordas lagerkapasitet er differensen mellom jordprofilets vanninnhold ved feltkapasitet og beregnet vanninnhold i jorda ut fra målinger.
Jordas lagerkapasitet er ofte størst i sommerhalvåret når vannet forbrukes av vegetasjonen og mengden av nedbør er mindre enn evapotranspirasjonen. På Groset registreres derimot største lagerkapasitet for vann om vinteren. Dette skyldes langvarige perioder med snø og tele, kombinert med lav vanninfiltrasjon og drenering av jordlagene mellom 30 og 75 cm dyp.