Reduser skriftstørrelsen Øk skriftstørrelsen

Grunn- og markvann

14.01.2009 | 13:08

Grunnvatnsressursar i Noreg
I Noreg vert grunnvatn i stor utstrekning nytta i distrikta, og for små og mellomstore vassverk. Moglegheiter for ein viss utnytting av grunnvatn fins nesten overalt. Grunnvatn vert føretrekt som vasskjelde fordi vatnet er naturleg reinsa i grunnen og har oppnådd ein stabil kvalitet. Grunnvatn er regulert i vassressurslova.

Vinter og lavvassføring i Bøyumselvi. Grunnvatnreservoara tilfører vann til elva. Foto: Tina Vestersager, NVE, 2002 Vinter og lavvassføring i Bøyumselvi. Grunnvatnreservoara tilfører vann til elva. Foto: Tina Vestersager, NVE, 2002

Omlag ein tredjedel av dei godkjenningspliktige vassverka i Noreg nyttar grunnvatn som råvasskjelde. Med auka kunnskap og kartlegging er denne delen aukande.

Auka fokus på drikkevatnkvalitet, forsyning av reservevatn, bruk av georessursar til energiføremål og auka kostnader for vasstenester gjer at grunnvatn stadig blir ein meir verdsett ressurs. Les meir om grunnvatnsituasjonen 2013.

Grunnvatnsakvifere

I Noreg finns to hovudtypar av vassførande formasjonar i grunnen (akvifere):

  • Fjellgrunn utan primær porøsitet, men med sekundær oppsprekking.
  • Lausmassar med primær porøsitet.

 

Uttak av grunnvatn

Frå borebrønnar i fjell er det som oftast berre mogeleg å ta ut små mengder grunnvatn. Typisk forsyner ein brønn ein husstand eller nokre få hytter. For enkelte bergartar, langs bergartsgrenser eller langs større sprekkesoner er det mogeleg å ta ut større vassmengder der ein kan forsyne ei hyttegrend eller ein liten tettstad.

Lausmasseavsetningar gjev mange stader moglegheiter for store uttak av grunnvatn. Særlig i dei tilfella der grunnvatnførekomstane står i hydraulisk kontakt med ei elv eller ein innsjø. Der kapasiteten er avgrensa kan ein auke denne ved kunstig infiltrasjon av overflatevatn til grunnvatnførekomsten. Dette er ofte nytte i vårt naboland Sverige, men førebelst er det få slike anlegg i Noreg.