Forskningsprosjektene kan inndeles etter tema:
Tema: Utvikling av regional skredfarevarsling
Forskningsprosjekt NVE er involvert i under temaet er listet opp nedenfor sammen med kontaktperson i NVE.
Beslutningsverktøy for løsmasseskredfarevarsling
Kontaktperson: Dr. Hervé Colleuille
Målet er å utvikle metoder for å avdekke hydrometeorologiske og sedimentologiske forhold som tilsier at det er økt fare for ulike type løsmasseskred (jordskred, flomskred og leirskred). Prosjektet vil bidra til å styrke kunnskap om skredprosesser og til å identifisere de meste viktigste faktorene mht utløsning av løsmasseskred. Det skal analyseres sammenheng mellom terrengkarakteristika, hydrometeorologiske og sedimentologiske elementer, og historiske skredhendelser. Dette gjøres for å finne ut hvilke faktorer er avgjørende ved utløsning av løsmasseskred.
Metodikk for snøskredfarevarsling og forbedret senorge.no
Kontaktperson: Dr. Rune Engeset
Les mer på http://www.nve.no/snoskredvarsling
Utvikling av regObs
Kontaktperson: Ragnar Ekker
En portal for registrering av observasjoner knyttet til naturfarer. Denne portalen brukes i første omgang til å samle observasjoner for snøskred, flom, løsemasseskred og informasjon om isforhold.
Les mer på http://www.nve.no/regobs
Tema: Bedre hydrologiske prognoser og varsler
Forskningsprosjekt NVE er involvert i under temaet er listet opp nedenfor sammen med kontaktperson i NVE.
Analyse- og prognoseverktøy for grunnvann og markvann
Kontaktperson: Dr. Hervé Colleuille
Målet er å utvikle et operativt verktøy for å kunne analysere, følge opp og prognosere markvann og grunnvannsforholdene basert på modellsimuleringer og observasjoner. Verktøyet vil bedre beslutningsgrunnlaget for varsling av ekstreme hydrologiske situasjoner (flom, skred, tørke..), for tilsigsprognose og analyse av kraftsituasjon.
Forbedring, kalibrering og usikkerhetsanalyse av SeNorge snømodell
Kontaktperson: Dr. Tuomo Saloranta
SeNorge snømodell kjøres daglig på NVE og den simulerer bl.a. snødybder og –mengder over hele Norge med 1x1 km oppløsning. Nye ferske snøkart, basert på SeNorge modellen, publiseres hver dag på www.senorge.no. SeNorge snømodell bruker interpolerte verdier av observert lufttemperatur og nedbør fra met.no som pådrivdata. Nylig evaluering av SeNorge snømodellen mot snøobservasjoner (Stranden, 2010; Verpe-Dyrrdal, 2010) har vist at modellen generelt overestimerer tettheten i snøpakken samt mengden av snø i vannekvivalenter.
Til tross for flere evalueringer av snømodellen, har det ennå ikke blitt forsøkt å kalibrere snømodellen mer systematisk mot observasjoner. I prosjektet skal man forbedre kvaliteten av seNorge modellen ved å bl.a. forbedre snøtetthetsalgoritmen og ved å automatisk kalibrere modellen mot tilgjengelig historisk data vha. Bayesiske kalibreringsteknikker (f. eks. MCMC). Et annet mål i prosjektet er å synliggjøre bedre usikkerhetskilder i SeNorge snømodellen og å kvantifisere ulike usikkerhetstyper (usikkerhet i snømodellen, i observasjoner, og i meteorologisk data).
Prosjektet er planlagt gjennomført over en to års periode, med sluttdato desember 2012.
Modellverktøy, flomvarslingen
Kontaktperson: Dr. Elin Langsholt
I dette prosjektet skal målrettede forbedringstiltak settes i verk for å øke kvaliteten på NVEs vannføringsprognoser, spesielt i flomsituasjoner. På bakgrunn av erfaring og kjente problem med våre hydrologiske modeller er det prioritert noen hovedsatsningsområder. Evaluering av eksisterende modeller, samt av virkningen av forbedringstiltakene som settes i verk, vil stå sentralt i hele prosjektet. Følgende satsingsområder er definert:
1. Rutiner for kalibrering og evaluering
2. Bedre utnyttelse av meteorologisk informasjon
3. Prosessbeskrivelser i hydrologisk modell
4. Usikkerhetsmodell
5. Enklere støtteverktøy
PhD flom/skredvarsling
Kontaktperson: Dr. Ingjerd Haddeland
Utvikling av energibalansedrevet ismodell for innsjøer
Kontaktperson: Ragnar Ekker
De senere år har NVE utviklet en internett basert informasjons tjeneste, Ismeldingen, som rapporterer isforhold i ulike regioner i Norge. I et ledd for å forbedre tjenesten, utvikles en numerisk modell for beregning av istykkelse. Modellen bruker værobservasjoner og prognoser fra met.no samt snødata fra www.seNorge.no.
Det kan gå lang tid mellom hver isobservasjon. Modellen vil da være en viktig støtte for å vurdere utviklingen av isdekket siden siste observasjon. Kvaliteten på isvurderinger i områder uten observasjoner vil også bli bedre.
Modellen utvikles i flere steg fra en enkel enlagsmodell uten snø til implementering av flere lag, snødekke og overvann. Det foretas hyppige observasjoner på et lavlands- og et høfjellsvann for å validere modellen.
Prosjektet er planlagt gjennomført over en to års periode, med sluttdato desember 2011.
Tema: Klimaendringers effekt på hydrologi og kryosfære
Forskningsprosjekt NVE er involvert i under temaet er listet opp nedenfor sammen med kontaktperson i NVE.
Klimaendring og fremtidige flommer
Kontaktperson: Dr. Deborah Lawrence
SVALI (Stability and Variations of Arctic Land Ice)
SVALI er et nytt Nordisk "Centre of Excellence" finansiert av NordForsk.
SVALI1: Present baseline and changes
Kontaktperson: Dr. Liss Marie Andreassen
SVALI2: Glacial and Subglacial Hydrology
Kontaktperson: Dr. Miriam Jackson
Formålet er å studere og forstå hvordan og hvor fort landis i Arktiske områder endres og si noe om hva kommer til å skje i fremtiden. En god forståelse av prosessene er viktig og Svartisen Subglasiale Laboratorium skal brukes til å studere prosessene direkte ved brebunnen.
Laboratoriet ligger under 200 m tykk is, under Svartisen i Nordland. Det gir en unik mulighet å drive med eksperimenter som ellers er umulig eller svært vanskelig å gjennomføre.
Et viktig poeng med SVALI er samarbeid med andre institusjoner i Norden, samt å gjennomføre nyskapende forskning.
SVALI3: Modelling and prediction
Kontaktperson: Dr. Kjetil Melvold
I SVALI3 er formålet er å etablere et koblet sett med modeller (massebalanse-, bredynamikk- og hydrologismodell) for å estimere dagens og historiske avrenning, brevolum og breareal og endringer i disse overtid. Effekter som mulig klimaendringer har på overnevnte parameter vil også bli undersøkt.
Det vil også bli jobbet med å forbedre dagens massebalanse modeller for umålte felt. Med basis i økt prosessforståelse (spesielt av glidning og prosesser nær brebunnen) vil man integrere disse inn i fullskala bremodell som simulerer bredynamikk. Forskjellige parameteriseringer av subglasiale prosesser eller prosesser nær brebunnen kan inkluderes i modellen basert på eksisterende observasjoner og på observasjoner gjort i SVALI2 på og under Engabreen. En bedre beskrivelse av subglasiale prosesser har overføringsverdi til modeller som beskriver innlandsisen på Grønland og dens respons på klimaendringer.
Virkningen av klimavariasjoner på erosjons- og sedimenttransportprosesser
Kontaktperson: Jim Bogen
WATCH (Water and Global Change)
Kontaktperson: Dr. Ingjerd Haddeland
WATCH, et EU-finansiert forskningsprosjekt, har som mål å analysere og kvantifisere elementer i det globale hydrologiske kretsløp i dag og i framtida. Usikkerheten i estimatene av klimaendringers effekter på vannressursene skal evalueres, og samfunnets sårbarhet med hensyn til tilgjengelige vannressurser skal klargjøres.
WATCH er et ledet av Center for Ecology and Hydrology i Storbritannia, og NVE er en av 25 europeiske partnere i prosjektet. NVEs bidrag til prosjektet er relatert til tørkeanalyser og klimaendringers effekter på vannkraftsektoren både på global og nasjonal skala, og med spesiell vekt på Glommavassdraget, som er et av prosjektets studievassdrag.
Tema: Bedre overvåking og målemetodikk
Forskningsprosjekt NVE er involvert i under temaet er listet opp nedenfor sammen med kontaktperson i NVE.
Automatisk vannføringsmåling basert på sporstoff / fortynningsmetodikk (AutoQ)
Kontaktperson: Knut M. Møen
Målet med AutoQ er å utvikle en enhet som kan utføre automatiserte vannføringsmålinger basert på fortynningsmetodikk med RhodaminWT. Enheten skal settes ut ved elver hvor det er ønske om hyppige vannføringsmålinger ved ulike vannstander. Enheten vil gjøre målinger innenfor bestemte vannstandsnivåer på stedet.
En AutoQ enhet vil muliggjøre opparbeiding av gode vannføringskurver på relativt kort tid og med lav kostnad og innsats av personell.
AutoQ (english)
The intention of “Project AutoQ” it to develop an automated discharge measurement device base on dilution of RhodamineWT. AutoQ devices will be placed at river sites where there is a demand for frequent discharge measurement. The device will automatically initiate measurements when the local water stage reaches pre-programmed levels.
An AutoQ device will facilitate the generation of discharge rating curves within shorter timeframes and with less manual work and cost than today.
Testing og evaluering av nye metoder for måling av snøens vannekvivalent
Kontaktperson: Heidi Bache Stranden