Reduser skriftstørrelsen Øk skriftstørrelsen

Ålfotbreen

11.02.2009 | 09:58

Ålfotbreen 19. juli 2006. Målestakene må bores lenger ned for ikke å smelte ut. Foto: Kristoffer Dybvik. Ålfotbreen 19. juli 2006. Målestakene må bores lenger ned for ikke å smelte ut. Foto: Kristoffer Dybvik.

      

Ålfotbreen (61°45’N, 5°40’E) er en liten platåbre i Nordfjord. Det har vært målt massebalanse på en nordvestlig utløper fra breen siden 1963. Siden 1985 er også en nordøstlig utløper målt. Avløpet fra disse breene utnyttes i Åskåra Kraftverk (Sogn og Fjordane Energiverk).

Ingen av utløperne har offisielle navn. Da målingene begynte på den nordvestlige utløperen i 1963 ble derfor navnet Ålfotbreen brukt som arbeidsnavn på det målte brefeltet. Da målingene senere ble utvidet til nabobreen i øst, fikk denne arbeidsnavnet Hansebreen.

Massebalanse
Det ble tidlig klart at en relativt stor del av snøen på den delen av breen var  vindtransportert fra sør og vest. Hansebreen i øst var mindre utsatt for vind. For å undersøke vinddriftens betydning for massebalansen er det siden 1986 gjort parallelle massebalansemålinger på Hansebreen. Målingene har vist at forskjellen i vinterbalanse mellom de to breene er størst (over 25 %) i nedbørrike år som også har mye vind fra sør og vest. I år med liten vinterbalanse er forskjellen liten (under 5 %). Imidlertid har vinterbalansen vært størst på Ålfotbreen i alle årene det har vært gjort parallelle målinger på de to nabobreene. Midlere vinter- og sommerbalanse på Ålfotbreen er 3,7 og -3,6 m v.e., mens midlere vinter- og sommerbalanse på Hansebreen er 3,5 og -4,0 m v.e. Les mer om massebalansemålingene i "Glaciological investigations in Norway".

Litteratur

Kjøllmoen, B. (red.)
2008: Glaciological investigations in Norway in 2007. NVE Report No. 3, 91 p.

Østrem, G. and N. Haakensen.
1999: Map comparison or traditional mass balance measurements: which method is better? Geografiska Annaler No. 81A, p 703-711.