Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Breer er en sensitiv indikator på klimendringer. I Norge er breene en viktig energiressurs ved at mange av de største vannkraftverkene ligger i breområder og utnytter avrenningen fra breer. Isbreer er også et fascinerende element i det norske naturmiljøet, og tiltrekker mange turister hvert år.
Nytt norsk breatlas
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kartlagt utstrekningen til alle norske breer ved hjelp av satellittbilder fra Landsat-sensoren fra perioden 1999-2006. Les artikkel om brekartlegging i KLIMA.
Breer og flerårige snøfelt utgjør 2692 km² som er ca 0,7 % av Norges landareal. 57% av dette arealet ligger i Sør-Norge. Det er definert 2534 breer, - 1252 breer i Sør-Norge og 1282 breer i Nord-Norge. Resultatene av kartleggingen er satt sammen til et nytt norsk breatlas som kan bestilles fra NVE.
Breendringer i Arktis og Nord-Atlanteren NVE er partner i det nordiske toppforskningsinitiativet "Stability and Variation of Arctic Land Ice" (SVALI). Nyhetssak fra NVE 23.11.2012. Statusrapporten fra SVALI fra november 2012 kan leses her.
Breane fortset å smelte tilbake - målingar i 2012
Tilbakesmeltinga til brefrontane held fram også i år. Målingar viser at av 28 brear i Noreg har 19 brear trekt seg tilbake, fem brear er uendra, medan målingar ved fire brear viste framgang. Den største tilbakegangen hadde Bødalsbreen i Stryn med 110 meter, Storsteinsfjellbreen i Narvik med 69 meter, og Brenndalsbreen i Stryn med 65 meter.
Meir om frontposisjonendringar i 2012 Meir om tidlegare målingar.
Brerapporten for 2010 kan lastes ned eller bestilles fra NVEs bibliotek. Massebalansen ble målt på 15 breer. Vinterbalansen viste mindre snø enn normalt (1971-2000), mens sommerbalansen viste større avsmelting enn normalt. Alle de målte breene fikk masseunderskudd i 2010. Frontposisjonendring ble målt på 31 breer - 27 av disse hadde tilbakegang. Tre jøkulhlaup ble registrert - fra Harbardsbreen (Breheimen), Koppangsbreen (Lyngen) og Blåmannsisen (Salten).
Breer og klimaBreer er følsomme for klimaendringer og er av FNs klimapanel (IPCC) ansett som en nøkkelindikator for globale og regionale klimaendringer. Den globale oppvarmingen vil kunne få store konsekvenser for norske breer. Les mer om effekter av klimaendringer her.