Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Mer nedbør vil medføre at vassdragene i det meste av landet vil få økt vannføring, særlig vinterstid. I de store vassdragene, vil vårflommene komme tidligere og de vil bli mindre. I vassdrag som før har hatt stabilt isdekke om vinteren, vil økt temperatur og nedbør medføre flere smelteepisoder med fare for isgang vinterstid. Nye områder må derfor være forberedt på skader som følge av isgang. Isen vil generelt bli tynnere og mer usikker å ferdes på.
Foto: Arne T. Hamarsland
Episoder med kortvarig voldsom nedbør i begrensede områder, kan bli vanligere særlig sommerstid. Dette øker faren for flom, erosjon og flomskred i bekker og mindre elver med bratt fall. Det kan være fare for store skader, også tap av menneskeliv. Dette som følge av skredet i seg selv og at massene som elva drar med seg, fører til at vannet finner nye løp. Arealbruk og sikringstiltak langs vassdrag må derfor tilpasses nye utfordringer.
Mer intens nedbør, vil også medføre økt fare for at avløp og overvannsledninger ikke klarer å ta unna vannmassene i tettbygde strøk. I byer som ligger ved utløpet av store vassdrag vil havnivåstigning forsterke virkningen av flom og gi økt flomvannstand i munningsområdet.
Dammer dimensjoneres og kontrolleres for laster de utsettes for. Mange av lastene er forårsaket av klimapåkjenninger i form av nedbør, temperatur og vind. Lastene er i form av flomvannstand/ flomvannføring, istrykk/teletrykk og bølgepåkjenning. Ulykkeslaster kan være ras/skred mot dam eller ned i magasin. Fryse-/tineprosesser fører til materialnedbryting. Større eller hyppigere påkjenninger vil påvirke dimensjoneringen av dammene.
Økt temperatur og nedbør, vil også påvirke isbreene. Etter hvert vil temperaturøkningen føre til større avsmelting enn det som kompenseres av økte snømengder om vinteren. Breene vil derfor på litt sikt bli stadig mindre før de forsvinner. Dette vil påvirke vannføringen nedstrøms, særlig på sensommeren. Breer med liten høydeforskjell mellom topp og bunn er mest sårbare for klimaendringer.