Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
FNs klimapanel slår i sin fjerde hovedrapport fast den globale oppvarmingen er utvetydig. Dette ses tydelig fra observasjoner av økt global gjennomsnittstemperatur i atmosfære og hav, omfattende reduksjon av snø og is, og økende gjennomsnittlig havnivå globalt. I Arktis har oppvarmingen de siste 100 år vært nesten dobbelt så stor som det globale gjennomsnittet.
Foto: Arne T. Hamarsland
De totale årlige nedbørmengdene i Norge har økt, og i følge de fleste nedbørprojeksjonene, vil økningen fortsette. De ulike nedbørprojeksjonene, gir imidlertid forskjellig nedbørmønster. Dette er fordi de ulike globale klimamodellene gir forskjellig dominerende atmosfæriske sirkulasjonsmønstre, noe som påvirker nedbørmønsteret i Norge. I de fleste tilfellene gir modellene dominerende vestlig eller sørvestlig sirkulasjon som medfører størst nedbørøkning i vest fra Rogaland til Nordland. Scenariene indikerer økt vinter-, vår- og høstnedbør og redusert sommernedbør i Sør-Norge. Flere intense, lokale nedbørepisoder forventes. Endringer i nedbør, påvirker risikoen for ras. Økt nedbør og flere intense nedbørepisoder vil øke rasfaren.
Når det gjelder vind gir scenariene liten endring i midlere vindforhold. Det er også stor usikkerhet knyttet til om frekvensen av stormer vil øke eller ikke, selv om endringer i stormbaner og intensitet forventes. Internasjonalt arbeides det med klimaendringene både i FN og i EU.For å kunne si noe om hvilke klimaendringer vi kan forvente i Norden og i Norge, må resultatene fra de globale klimamodellene regionaliseres og nedskaleres. I Norge er det i første rekke Meteorologisk institutt og Bjerknessenteret som arbeider med å fremskaffe disse dataene.