Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Hydrologien påvirkes av økt temperatur og endringer i nedbør. Temperaturstigningen har gitt økt vinter- og våravløp, mens det er tendenser til redusert avløp om sommeren i Sør-Norge. Det er ingen endring i avløpet om høsten. Temperaturøkningen har også gitt tidligere snøsmelting om våren og dermed tidligere vårflom. Disse tendensene forventes å fortsette og i tillegg forventes en økning i avløpet om høsten som en følge av økt høstnedbør. Variasjonene vil være like store som vi er vant til med både våte og tørre år.
Foto: Arne T. Hamarsland
Når det gjelder flom, er det ingen klar tendens til at de store flommene har blitt større. Det er imidlertid en viss tendens til at antallet flomhendelser har økt langs kysten fra Hordaland til Nordland. Ellers i landet har det vært en reduksjon. Det meste av dette, skyldes sannsynligvis at nedbøren i større deler av året faller som regn og ikke som snø i høyden, ikke at nedbørintensiteten har økt vesentlig. I følge flomscenariene, vil snøsmelteflommene om våren bli mindre, mens regn- og vinterflommene blir flere. Økt temperatur gir økt mengde vanndamp i atmosfæren. Dette øker sannsynligheten for flere lokale intense nedbørepisoder med påfølgende lokale flommer i små, bratte vassdrag og oversvømmelser i tettbygd strøk.
Det er en tendens til at varigheten av tørkeepisoder (perioder med lav vannføring) om sommeren i Sør-Norge har økt. Tidligere snøsmelting og mindre sommernedbør, vil gi reduksjon i markvanns- og grunnvannsmagasin om sommeren og sannsynligheten for alvorlige sommertørker vil øke i Sør-Norge.
Isfrie områder i vassdragene vinterstid, forventes å øke. Langs kysten i Sør- og Midt-Norge, vil sonen der det kan gå flere isganger i løpet av vinteren flyttes innover og oppover i høyden. Avhengig av høyde over havet og hvor langt frem i tid man går, vil økt temperatur gi en reduksjon i snømagasinet og antall dager med snø. I en overgangsperiode kan den forventede nedbørøkningen i høyereliggende områder gi en økning i snømagasinet som ikke kompenseres av temperaturstigningen.
Økt temperatur og nedbør, vil også påvirke isbreene. Etter hvert vil temperaturøkningen føre til større avsmelting enn det som kompenseres av økte snømengder om vinteren. Breene vil derfor på litt sikt bli stadig mindre før de forsvinner. Dette vil påvirke vannføringen nedstrøms, særlig på sensommeren. Breer med liten høydeforskjell mellom topp og bunn er mest sårbare for klimaendringer. Permafrosten vil etter hvert bli borte. Dette kan føre til flere skred i tidligere permafrostområder..
Mer faktastoff om klimaendringer og hydrologi.
Kart som viser effekter av klimaendring på hydrologi