Forskrifter for sikkerhet ved dammer og andre vassdragsanlegg
De første forskrifter for sikkerhet av vassdragsanlegg, forskrifter for dammer (damforskriften), trådte i kraft i 1981. Damforskriftene av 1981 fokuserte på dammer, som navnet indikerer, og på planleggings- og byggefasen. Forskriften var hjemlet i Vassdragsloven av 1940. I 1982 ble det utgitt en forskrift om tilsyn med dammer i vassdrag, som ble revidert i 1992. Den reviderte utgaven fra 1992, forskrifter for tilsyn med anlegg i vassdrag, inneholdt nye bestemmelser om internkontroll for vassdragsanlegg, som tydeliggjorde dameiernes ansvar for sikkerheten av egne anlegg. I tillegg var den utvidet fra å gjelde bare dammer til også å omfatte trykkrør og stenge-/tappeorganer.
Da vannressursloven ble vedtatt 24.11.2000, og gjort gjeldende fra 01.01.2001, ble det også utgitt et sett med nye forskrifter. På grunn av endring i hjemmelsgrunnlaget, nye metoder i sikkerhetsarbeidet og det faktum at dagens utfordringer primært ligger i å ivareta bestående dammer, var det nødvendig å revidere damforskriften fra 1981. Arbeidet foregikk parallelt med lovrevisjonen, og i samarbeid med rådgivere og dameiere, og resulterte i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg (sikkerhetsforskriften).
Sikkerhetsforskriften ga NVE hjemmel til å lage underliggende forskrifter, og to underliggende forskrifter ble utgitt. Sikkerhetsforskriften, samt forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg og forskrift om kvalifikasjoner hos den som forestår planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg ble vedtatt ved kgl. res. i desember 2000, og gjort gjeldende fra 01.01.2001. Disse tre forskriftene er nylig revidert og samlet i en forskrift; forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) vedtatt ved kgl.res. 18.12.2009 og gjort gjeldende fra 01.01.2010. Revisjonen innebærer noen nye krav, men hovedtrekkene fra forskriftene av 2001 er videreført og mange bestemmelser er uendret innholdsmessig. Noen av de nye kravene er hentet fra eksisterende retningslinjer og er en bekreftelse av etablert forvaltningspraksis.
I tillegg til den nye damsikkerhetsforskriften gjelder også forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann. Denne forskriften gjelder for alle anlegg som har konsesjon etter vassdragslovgivningen samt alle anlegg om omfattes av damsikkerhetsforskriften.
Arbeidet med å revidere og utvikle forskrifter for sikkerhet av vassdragsanlegg er krevende. Forberedende arbeider utføres og/eller administreres av NVE, gjerne med bidrag fra sentrale aktører i bransjen. Når et utkast er klart, sendes dette på offisiell høring slik at alle som blir omfattet av forskriften får anledning til å komme med innspill. NVE har videre ansvar for bearbeiding av høringsuttalelser og fremleggelse av forslag til forskrift med merknader til OED. Forskriftene fremmes av OED og vedtas ved kongelig resolusjon.
Retningslinjer til forskriften
En retningslinje utdyper forskriften og viser derved en måte å tilfredsstille forskriftenes krav på. Dersom like høy sikkerhet kan dokumenteres ved andre løsninger, kan NVE akseptere disse.
Retningslinjene i ”Sikkerhetshåndbok for vassdragsanlegg”, som første gang ble utgitt 01.12.93, skal på sikt erstattes av nye retningslinjer i en revidert utgave av sikkerhetshåndboka. Retningslinjene vil komme fortløpende etter hvert som de blir ferdig utarbeidet. Eksisterende retningslinjer vil foreløpig være gjeldende som forvaltningspraksis. Før en retningslinje regnes som klar, skal den ha vært på intern og ekstern høring. Eventuelle endringer som følge av høringsuttalelser skal være innarbeidet i retningslinjen. Retningslinjen blir så gjort gjeldende fra en gitt dato og gjort tilgjengelig på NVEs nettsider. En til to ganger i året, avhengig av antall nye retningslinjer som er kommet, vil disse bli trykt opp og sendt alle som står på abonnementslisten for ”Sikkerhetshåndbok for vassdragsanlegg”.