Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Dammar/vassdragsanlegg som kan medføre fare for menneske, miljø og eigedom dersom dei bryt saman, blir klassifiserte i klasse 4, 3, 2 eller 1. Andre anlegg blir sett i klasse 0 (tidlegare kalt uklassifisert). Ansvaret for vurdering av klasse hos eigarane, som må legge fram forslag til klasse for godkjenning i NVE. Alle anlegg skal klassifiserast, men den nye damsikkerheitsforskrifta gir høve til å plassere dei minste anlegga direkte i klasse 0 utan formell behandling og vedtak i NVE.
Etter den nye damsikkerheitsforskrifta § 4-1 skal den ansvarlege for eit vassdragsanlegg vurdere brotkonsekvensar og legge fram eit grunngitt forslag til klasse for NVE. Krav til dokumentasjon av klasse er gitt i damsikkerheitsforskrifta § 4-3. NVE fattar vedtak om klasse med grunnlag i tilsend dokumentasjon. I denne samanhengen er det viktig å merke seg at anlegg som er mindre enn visse grenseverdiar, kan settast i klasse 0 utan melding til NVE. Sjå damsikkerheitsforskrifta § 4-1 samt merknadene til damsikkerheitsforskrifta § 4-1, fjerde ledd. Det gjeld til dømes dammar som er lågare enn 2 m og som samtidig har eit oppdemt volum som er mindre enn 10000 m3, og trykkrør der produktet av trykk (Mpa) og diameter (meter) er mindre enn 0,2. Dei anlegga som har størst konsekvensar ved brot, blir sette i klasse 4, sjå forskift om sikkerhet ved vassdrag (damsikkerheitsforskrifta), kapittel 4 og skjema for klassifisering av dammar og trykkrør. For anlegg i klasse 4, 3, 2, og 1 gjeld ei rekkje sikkerheitskrav. Nokre er administrative, slik som kravet om internkontroll og kravet om kompetanse for eige personell og for rådgjevarar, sjå damsikkerheitsforskrifta kap. 3 og internkontrollforskrifta. Andre er reint tekniske krav, som er samla i damsikkerheitsforskrifta og tilhøyrande retningslinjer. For anlegg i klasse 0 gjeld berre eit fåtal av krava i damsikkerheitsforskrifta, som til dømes krav om sikringstiltak (§ 7-6) og krav om melding om ulykke. Alle dei aktuelle krava for anlegg i klasse 0 er lista opp i damsikkerheitsforskrifta § 1-4. For nye anlegg skal forslag til konsekvensklasse følgje søknad om konsesjon eller konsesjonspliktvurdering. Nye anlegg, eksisterande anlegg som ikkje er klassifisert, eller anlegg der det er tvil om klassen, må frå 01.01.2010 vurderast i samsvar med § 4-2 i damsikkerheitsforskrifta. For anlegg som alt er klassifiserte, må det gjerast nye vurderingar med jamne mellomrom for å kontrollere at klassen er rett. Dersom eigaren meiner at klassen er feil, skal det søkast NVE om omklassifisering (vedlagt nødvendig dokumentasjon). Ved tvil om klasse kan NVE krevje at det blir gjennomført ei dambrotsbølgeberekning, eller bestemme at vassdragsanlegget blir plassert i høgste aktuelle klasse.
Etter den nye damsikkerheitsforskrifta § 4-1 skal den ansvarlege for eit vassdragsanlegg vurdere brotkonsekvensar og legge fram eit grunngitt forslag til klasse for NVE. Krav til dokumentasjon av klasse er gitt i damsikkerheitsforskrifta § 4-3. NVE fattar vedtak om klasse med grunnlag i tilsend dokumentasjon. I denne samanhengen er det viktig å merke seg at anlegg som er mindre enn visse grenseverdiar, kan settast i klasse 0 utan melding til NVE. Sjå damsikkerheitsforskrifta § 4-1 samt merknadene til damsikkerheitsforskrifta § 4-1, fjerde ledd. Det gjeld til dømes dammar som er lågare enn 2 m og som samtidig har eit oppdemt volum som er mindre enn 10000 m3, og trykkrør der produktet av trykk (Mpa) og diameter (meter) er mindre enn 0,2. Dei anlegga som har størst konsekvensar ved brot, blir sette i klasse 4, sjå forskift om sikkerhet ved vassdrag (damsikkerheitsforskrifta), kapittel 4 og skjema for klassifisering av dammar og trykkrør.
For anlegg i klasse 4, 3, 2, og 1 gjeld ei rekkje sikkerheitskrav. Nokre er administrative, slik som kravet om internkontroll og kravet om kompetanse for eige personell og for rådgjevarar, sjå damsikkerheitsforskrifta kap. 3 og internkontrollforskrifta. Andre er reint tekniske krav, som er samla i damsikkerheitsforskrifta og tilhøyrande retningslinjer. For anlegg i klasse 0 gjeld berre eit fåtal av krava i damsikkerheitsforskrifta, som til dømes krav om sikringstiltak (§ 7-6) og krav om melding om ulykke. Alle dei aktuelle krava for anlegg i klasse 0 er lista opp i damsikkerheitsforskrifta § 1-4.
For nye anlegg skal forslag til konsekvensklasse følgje søknad om konsesjon eller konsesjonspliktvurdering. Nye anlegg, eksisterande anlegg som ikkje er klassifisert, eller anlegg der det er tvil om klassen, må frå 01.01.2010 vurderast i samsvar med § 4-2 i damsikkerheitsforskrifta. For anlegg som alt er klassifiserte, må det gjerast nye vurderingar med jamne mellomrom for å kontrollere at klassen er rett. Dersom eigaren meiner at klassen er feil, skal det søkast NVE om omklassifisering (vedlagt nødvendig dokumentasjon). Ved tvil om klasse kan NVE krevje at det blir gjennomført ei dambrotsbølgeberekning, eller bestemme at vassdragsanlegget blir plassert i høgste aktuelle klasse.