Med damfundament forstår vi her kontaktflaten mellom selve damlegemet og de underliggende masser. Problemer kan oppstå når vi skal definere hva som er damlegeme, men i denne sammenheng må det kreves at det er en noenlunde sammenhengende massiv konstruksjon (massiv også brukt om fyllingsdam).

Injeksjonsskjermer og spuntvegger regnes ikke som en del av damlegemet. Det gjør heller ikke plombering av sprekker og sleppesoner i fundamentet. En mer monolittisk utstøping av åpne kløfter og større slepper regnes derimot som en del av damlegemet. Det samme gjør selvsagt massive betongfundamenter og bunnhvelv under dammer av forskjellig type.

Med topp av dam menes vanlig damkrone, topp av pilarer, gangbane, gangbru o.l., dersom forholdene ikke er helt ekstreme. Ved en ren overløpsdam er overløpsterskelen å regne som topp av dam. Mindre oppstøpninger eller forbygninger ved landfestene og brystninger regnes ikke som damtopp.

Ansvarlig for denne siden: Seksjon for damsikkerhet
Sist oppdatert: 05.05.2004