Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
En dam er et byggverk som demmer opp vann i en innsjø eller elv. Dammens eksistens fører til at vann kan lagres i et magasin.
Hvordan man har konstruert hver enkelt dam avhenger blant annet av når dammen ble bygget, forholdene på damstedet, størrelsen på det magasinet man ville skape og på datidens myndighetskrav.
I tidligere tider ble norske dammer bygd for å skaffe vann til bl.a. sagbruk, mølledrift, jernverk, gruvedrift, tømmerfløtning og isproduksjon. Disse dammene ble som regel bygd av tre (tømmerkistedammer) eller hogde steinblokker (murdammer). Mange av murdammene står fortsatt, bl.a. Farrisdammen ved Larvik som ble bygd i perioden 1758-1765. De siste 100 år har de fleste dammer blitt bygd for kraftproduksjon. Betongdammer og steinfyllingsdammer har vært de dominerende damtypene i denne perioden.
Planlegging og bygging av dammer
Den som er ansvarlig for en dam skal vurdere om dambrudd kan ha alvorlige konsekvenser for mennesker (3.person), miljø eller eiendom. Dammer med betydelige konsekvenser skal plasseres i klasse 4, 3, 2 eller 1 og det stilles en del krav til bl.a. planlegging og bygging. Mer informasjon om klassifisering og regelverk finner du her. Også dammer i klasse 0 med ubetydelige bruddkonsekvenser, bør bygges med rimelig sikkerhet mot brudd og skade, og slik at de kan være mest mulig vedlikeholdsfrie. NVE har tidligere utarbeidet en veiledning for planlegging, bygging og vedlikehold av små dammer som gir råd om hvordan disse dammene bør bygges.
Flørlivatn fyllingsdam sett fra luften. Fotograf: Bjørn Honningsvåg, Lyse Energi