For forekomster med dypere grunnvannsstand vil det ta lengre tid før snøsmelting og nedbør gir utslag. I fjelltraktene i Sør-Norge og på Vestlandet, deler av Midt-Norge, Nordland og Finnmark er grunnvannsnivået fortsatt svært lavt og synkende.
Uvanlig kald og tørr vinter har ført til svært lav grunnvannstand i store deler av Norge. De mest utsatte områder er Sørlandet og Vestlandet, men større deler av Midt-Norge og Nord-Norge er også berørte. Bekker og brønner tørker ut. Vanntilsig til elver og vannmagasiner er kraftig redusert. På mange steder er ikke snømengden stor nok til at situasjonen normaliserer seg kun ved vanntilførsel fra snøsmeltingen. I følge met.no er denne vinteren den nest tørreste vinteren for landet som helhet, bare slått av vinteren 1899/1900. Årets vinter er den tørreste på Vestlandet mens på Østlandet den 10. tørreste (met.no).
Mange steder langs kysten fra Nordland til Agder-fylkene er den laveste grunnvannstand på 30 år. Det er spesielt området fra Agder-fylkene opp til Nord-Trøndelag som er mest utsatt. For Stigvassåi (Arendal), Lindesnes, Evje, Jæren (Klepp), Fana (Bergen), Moskog (Førde), Kårvatn (Surnadal) og Lappsætra (Rana) viser målinger at grunnvannstanden i mars måned ikke har vært lavere på ca. 30 år. I høgereliggende strøk fra Sørlandet til vestlige deler av Jotunheimen må en tilbake til den tørre vinteren 1995/1996 for å finne like lave grunnvannmålinger. Unntaket er Østlandet og deler av Nord-Norge hvor nedgangen i grunnvannstand følger en normal situasjon.
Årsaken til den lave grunnvannstanden på Vestlandet er en tørr høst kombinert med en tidlig og kald vinter. Lite nedbør, ca ¼ av normalen, sammen med at nedbøren har kommet som snø har sterkt begrenset fornyelsen av grunnvannet. I fjordstrøkene på Vestlandet er oftest grunnvannstand på sitt høyeste om vinteren mens i år er trenden mer lik hva som er normalt for det indre Østlandet.
Den lave grunnvannstanden har medført en større drenering av jorda over grunnvannet enn normalt. Jordas vanninnhold i denne sonen (markvann) er derfor også lavere enn normalt. Dette medfører at det trengs større tilførsler av vann enn normalt før grunnvannstand igjen begynner å øke. Mildvær som tiner både snø og tele, samt mye regn er derfor nødvendig før situasjonen normaliseres.
På de fleste målestasjoner langs kysten fra Agder til Nordland (Lindesnes, Jæren, Fana, Kvithamar, Overhalla) er det allerede registrert en betydelig økning av grunnvannstand (0,2-0,4 m). Alle disse målestasjon ligger nær kysten i lavereliggende strøk og i relative grunne forekomster. For enkelte steder i Midt-Norge og Nordland skjer det allerede en nedgang igjen. I følge prognosene fra met.no (3-ukers varsel datert 12. mars) vil mildværet fortsette denne uken, men de påfølgende ukene er det litt kaldere og tørrere vær igjen.
Under normale forhold sørger grunnvanntilsig til elver og bekker for at vannføringen om vinteren opprettholdes på et visst nivå. Når grunnvannstand blir lavere enn normalt er grunnvanntilsiget redusert, noe som fører til redusert vannstand i elver og vannmagasiner. De første stedene en vil merke dette er i områder med tynt løsmassedekke og derved relativt små grunnvannsmagasiner.
Grunne brønner, kilder som forsyner enkelthusstander og gårdsbruk, kan i regioner med svært lav grunnvannstand miste vannforsyningen utover ettervinteren. Vannverk nær vassdrag og i tilknytning til større grunnvannsmagasiner er mindre sårbare.
Berørte myndigheter, vannverkseiere og brønneiere bør derfor fortsette å følge nøye med på vannstanden i brønner og drikkevannsmagasin med tanke på forsynings¬beredskapen utover vinteren. Tiltak for å begrense vannforbruket, eventuelt alternative vannforsyningskilder, bør vurderes.
Storforbrukere av vann som har egen vannforsyning, for eksempel større gårdsbruk og settefiskeanlegg, bør vurdere å ta forholdsregler.
Kart som viser grunnvannstilstand 17 mars 2010. Illustrasjon: NVE
Forklaring til kart om grunnvannstilstand 17.03.2010
Kartene viser aktuell grunnvannstand i forhold til gjennomsnittlig grunnvannstand for samme dato i perioden 1990-2008. Fargene i bakgrunnen er baserte på beregninger med en hydrologisk modell (HBV) som ut fra arealfordelte meteorologiske data beregner vannbalansen i landskapselement med størrelse 1 km2. Sirklene representerer virkelige observasjoner fra NVEs stasjonsnett.
Klasseinndelinger er: Svært høy (over 95 % persentil); Høy (mellom 75 og 95 % persentil); Normal (mellom 25 og 75 % persentil); Lav (mellom 5 og 25 % persentil); Svært lav (under 5 % persentil). Svært lav (5 % persentil) betyr at det er gjennomsnittlig 20 år eller mer mellom hver gang grunnvannstanden på denne tiden av året er like lav.
Bakgrunnsinformasjon om grunnvannstand
Hva er grunnvannstand?
Avstand fra jordoverflaten til det nivået hvor alle porene i jorda er fylt med vann.
Hvorfor varierer grunnvannstand?
Grunnvannstand varierer gjennom året og gjenspeiler en balanse mellom tilførsel og tap av vann i jord. Under naturlige forhold skjer tilførsler gjennom nedbør, regn og/eller vann fra snøsmelting, og tap skjer gjennom fordamping og drenering til vassdragene. Mesteparten av vannet som når vassdragene har passert gjennom grunnvannet. Kun en mindre del tilføres ved overflateavrenning direkte til vassdragene og forekommer oftest i tilknytning til intense nedbørsepisoder eller snøsmelting. Lavvannsføringer i vassdragene er i hovedsak styrt av grunnvanntilsig. Er tilførslene større enn tapet øker grunnvannstand og omvendt. Dypet til grunnvannet og jordas porøsitet bestemmer hvor raskt grunnvannstand påvirkes av endringene i tilførsler og tap, dvs. de klimatiske forhold. Store grunnvannsmagasin, oftest i sandavsetninger, påvirkes mindre enn små grunnvannsmagasin som består i Norge oftest av morenejord. På elvesletter langs vassdrag i sandavsetninger er grunnvannstand ofte kontrollert av variasjoner i elvevannstand.
Hvorfor er det lav grunnvannstand på vestlandet i år?
Regionen har mye lavere nedbør enn normalt og nedbøren har kommet som snø, dvs. tilførselen av vann til jorda er minimal og nydannelsen av grunnvann er derfor tilnærmet null. Vanligvis har denne regionen den høyeste grunnvannstand i vinterhalvåret pga. at nedbøren faller som regn på tien jord og fører til en stor nydannelse av grunnvann. Situasjonen med lav grunnvannstand om vinteren er vanlig i de indre deler av Østlandet men svært uvanlig i kyststrøkene på Vestlandet.
Hva menes med "svært lav grunnvannstand"?
Klassebetegnelsene i grunnvannskartet er knyttet til hvor ofte ulike grunnvannsnivåer er målt i kontrollperioden for samme dag i året. Referanseperioden brukt i kartfremstillingen (seNorge.no) er 1990-2008. Svært lav grunnvannstand betyr at på den aktuelle dag er det mindre enn 5 % av årene med så lav verdi for den aktuelle dagen (5 % persentil). Klassen lav grunnvannstand tilsvarer 5-25 % og normal 25-75% forekomster. Svært lav (5 % persentil) betyr at det er gjennomsnittlig 20 år eller mer mellom hver gang grunnvannstanden på denne tiden av året er like lav.
Hva må til for at grunnvannstanden igjen skal øke?
Tilførsler av vann gjennom snøsmelting og nedbør. Den kalde vinteren kan ha ført til at det øverste jordlaget er frosset (tele). For at det skal skje en nydannelse av grunnvann må også telen tine. Når grunnvannstanden i jord synker så er det de groveste porene i jorda som tømmes for vann mens vannet fortsatt holdes tilbake i de mindre porene. Jordas evne til å transportere vann er størst når alle porene er fylt med vann og avtar raskt når vanninnholdet avtar. Dette betyr at den første vanntilførselen vil brukes til oppfylling av porene i det øverste jordlaget og lite vil nå grunnvannet. Når underskuddet i det øvre jordlaget (markvannsunderskudd) er fylt opp så vil den vertikale transporten av vann skje raskere og grunnvannstanden vil igjen begynne å øke. Nedbørsmengdene når det igjen blir tien jord og varmegrader vil avgjøre hvor lang av en slik tidsforsinkelse blir.