Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Utvalgte kraftoverføringsanlegg som nasjonale kulturminner
Utvalget består av 24 kraftledninger og 19 koblings- /transformatorstasjoner. Anleggene presenteres i to bolker – én for ledninger og én for stasjoner. Innenfor hver bolk er anleggene nummerert kronologisk etter tidspunkt for idriftsettelse. For å kunne presentere et representativt utvalg av norske kraftoverføringsanlegg har det derfor vært nødvendig å ta hensyn til spredning når det gjelder blant annet:
I tillegg har det vært viktig å få representert anlegg som utmerker seg med hensyn til:
Når det gjelder kraftledninger er det lagt vekt på å få representert ulike løsninger innen:
Når det gjelder transformatorstasjoner er det lagt vekt på å få representert ulike løsninger innen:
Det er i all hovedsak anlegg i sentral- og regionalnettet som er vurdert for utvelgelse. Det har ikke vært mulig innenfor prosjektets rammer å utføre en fullstendig kartlegging av hele distribusjonsnettet og de kulturminneverdiene som finnes innenfor dette. Likevel er noen få enkeltanlegg fra distribusjonsnettet tatt med i vurderingen, der disse har pekt seg ut som særlig kulturhistorisk verdifulle i et nasjonalt perspektiv. Under utvelgelsen har prosjektet kun vurdert anlegg som helt konkret benyttes til kraftoverføring, det vil si kraftledninger og koblings-/transformatorstasjoner. Kabler i sjø og jord er imidlertid ikke valgt ut som egne anlegg. Prosjektet har vurdert anlegg i drift, samt enkelte utfasede anlegg av kjent kulturhistorisk betydning. Anlegg som ikke lenger eksisterer fysisk har ikke blitt vurdert for utvelgelse.
Det er som nevnt etterstrebet en spredning med hensyn til kronologi, geografi og typologi. Likevel har enkelte skjevheter vært vanskelig å unngå. For eksempel ble det bygget en rekke arkitektonisk påkostede transformatorstasjoner – særlig på Østlandsområdet – på 1910- og 1920-tallet. Flere av disse er godt bevart og det har vært viktig å få med et knippe av disse i utvalget. Tilsvarende er det mange utvalgte ledninger fra perioden rundt 1960-årene. Dette var ledningsbyggerens storhetstid, da landet skulle bygges og elektrisitetsforsyningen skulle nå frem til både storbyene, de små avkrokene, kraftkrevende industri og et internasjonalt kraftmarked. Det er derimot få utvalgte anlegg fra femtenårsperiodene 1930–1945 og 1995–2010. Dette skyldes hovedsakelig liten byggeaktivitet i disse periodene. I tillegg er mengden av utvalgte transformatorstasjoner på sentralnettsnivå begrenset av hensyn til kraftsystemsensitiv informasjon.
De ulike anleggsbeskrivelsene vil til sammen gi en representativ oversikt over utbyggingen av kraftoverføringsanlegg i Norge. De belyser hvorfor og hvordan man har planlagt, bygget og driftet, og eventuelt modernisert, utvidet, bygget om eller faset ut, slike anlegg. Viktig er også de tekniske løsningene som er valgt, materialbruk, anleggets arkitektur og utforming, og hvordan anlegget står i forhold til sine fysiske omgivelser.
splitt
Kraftoverføringsanleggenes kulturhistoriske verdi er vurdert ut fra kriterier knyttet til kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdier. Kriteriene er satt opp på grunnlag av retningslinjer som benyttes i kulturminnevernet, blant annet i Riksantikvarens publikasjon ” Alle tiders kulturminner. Hvorfor og hvordan verner vi viktige kulturminner og kulturmiljøer?” (2001), og i tilsvarende prosjekter innen andre sektorer i Norge, men er tilpasset den aktuelle tematikken.