Måleenheter
Energi
evne til å utføre arbeid, det vil si produktet av effekt og tid.
Effekt
energi (forbruk eller produsert) på et gitt tidspunkt.
Spenning
mål for ”kraften” som driver elektrisiteten gjennom en ledning.
Volt (V)
enhet for elektrisk spenning. 1000 V = 1 kilovolt (kV).
Ampere (A)
enhet for elektrisk strømstyrke.
Watt (W)
enhet for effekt. 1000 W = 1 kilowatt (kW). 1000 kW = 1 Megawatt (MW).
Kilowattime (kWh)
enhet for energi. Antall kW produsert eller brukt i løpet av en time. 1000 kWh = 1 Megawattime (MWh). 1 million kWh = 1 Gigawattime (1 GWh). 1 milliard kWh = 1 Terawattime (TWh).
Joule (J)
felles enhet for energi. 1 J = 1 wattsekund, det vil si at 1 kWh tilsvarer 3,6 millioner J.
Ohm
enhet for elektrisk motstand.
Hertz (Hz)
perioder per sekund.
Kraftoverføring
Høyspenning
elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V (1 kV) vekselstrøm og 1500 V (1,5 kV) likestrøm.
Likestrøm
elektrisk strøm som flyter i én retning og med praktisk talt konstant styrke.
Vekselstrøm
elektrisk strøm som skifter retning periodisk, slik at det går like mye strøm i begge retninger langs en leder. Vanlig frekvens er 50 perioder per sekund.
Fase
en enkelt strøm i et vekselstrømsystem. Vanlig i Norge er strømproduksjon med trefasegeneratorer, noe som også gir kraftoverføringer med tre faser. Hver fase består av en eller flere ledere med metalltråd med lav motstand.
Kurs
en strømkurs = alle fasene.
Overføringskapasitet
den effektbelastningen som tillates på en ledning med hensyn til varmeutvikling, stabilitet og spenningsfall.
Effektbalanse
momentan balanse mellom produksjon og forbruk.
Overføringssystemet
Sentralnett
kan beskrives som riksveiene i det norske kraftnettet. Spenningsnivået er vanligvis 420 kV, 300 kV, 220 kV eller 132 kV.
Regionalnett
hovedfordelingsnett til større områder, industri og jernbane. Spenningsnivået er vanligvis 132 kV eller 66 kV.
Distribusjonsnett
fordelingsnett av kraft til forbrukerne. Høyspent fordelingsnett opp til 22 kV, lavspent fordelingsnett ned til forbruksspenning på 230 V.
Samkjøring
samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse.
Stamlinje/stamledning
tidligere betegnelse på kraftledninger som knyttet sammen de regionale samkjøringsområdene.
TSO (Transmission System Operator)
systemansvarlig for den overordnede driften av en spesifikk del av kraft overføringsnettet. For eksempel er Statnett TSO for sentralnettet i Norge.
Nettselskap
selskap som driver nettvirksomhet innen sentral, regionalog/ eller distribusjonsnett.
Driftssentral
sentral for overvåking, styring og samkjøring av kraftverk og overføringsnett.
Konsesjon
tillatelse fra offentlig myndighet til blant annet å bygge og drive anlegg for kraftproduksjon, kraftoverføring, osv.
Kraftledning
Kraftledning
hele det fysiske anlegget som frakter elektrisk strøm fra et sted til et annet. Dvs. fundamenter, master, liner, isolatorer, jordliner, etc.
Luftledning
kraftledning strukket i luften.
Kabel
ledning lagt ned i jorden eller sjøen.
Mast
konstruksjon som bærer liner og andre komponenter i en luftledning. Vanlige typer er forankringsmast, bæremast, vinkelmast og endemast. De vanligste materialene er tre og stål, men også betong og limtre forekommer.
Strømførende line
metalltråd som leder strømmen. I større kraftledninger brukes som regel aluminiumstråd med stålkjerne (FeAl). I mindre ledninger brukes ofte kobber (Cu).
Toppline
jordleder (lynavleder) som henger høyere enn de strømførende linene på kraftledningen.
Isolator
komponent som skiller strømførende liner fra masten. Lages av stoff med høy elektrisk motstand.
Trasé
det landarealet som er nødvendig for fremføring av en kraftledning.
Transformator-/koblingsstasjon
Transformatorstasjon
anlegg for transformering og kobling av elektrisk strøm.
Koblingsstasjon
anlegg for kobling og distribusjon av elektrisk strøm, men uten at spenningen endres.
Nettstasjon
transformatoranlegg i distribusjonsnettet.
Transformatorkiosk
nettstasjon der alt elektrisk utstyr er plassert innelukket i en værbestandig og beskyttende konstruksjon.
Stolpetransformator
nettstasjon i distribusjonsnettet der transformatoren er montert oppe i en mast.
Sekundærstasjon
ble tidligere brukt om transformatorstasjon (stasjonen etter kraftstasjonen).
Understasjon
ble tidligere brukt om transformatorstasjon.
Omformer
maskin som omformer elektrisk energi av en art til elektrisk energi av en annen art, for eksempel vekselstrøm med 50 Hz til ”jernbanestrøm” på 16 2/3 Hz.
Kontrollanlegg
overvåker transformatorog koblingsanlegget. Inneholder apparater og utstyr for styring, vern og kommunikasjon.
Koblingsanlegg
distribuerer kraften til ulike områder og kobler ledninger, transformatorer, generatorer og kompenseringsanlegg inn og ut. Hovedelementene er samleskinner og bryterfelt.
Samleskinne
knutepunkt i koblingsanleggene, der flere ledninger samles i én eller flere strømførende skinner.
Transformator
komponent som transformerer spenningen opp eller ned.
Kompenseringsanlegg
produserer og konsumerer reaktiv effekt i kraftsystemet. Består av reaktorer som forbruker reaktiv effekt og/eller kondensatorer som produserer reaktiv effekt.
Strømretteranlegg
konverterer strøm fra vekselstrøm til likestrøm, og motsatt.
Effektbryter
bryter og slutter strøm.
Skillebryter
skiller anleggsdeler fysisk fra hverandre.
Jordkniv
jorder anleggsdeler, for å beskytte mennesker, dyr og komponenter.
Strømtransformator
måler strøm for avregning og vern.
Spenningstransformator
måler spenning for avregning og vern.
Overspenningsavleder
beskytter anleggsdeler mot overspenning.
Kraftproduksjon
Kraftverk
anlegg for produksjon av elektrisk energi.
Magasin
en naturlig innsjø eller et kunstig basseng der man samler vann for bruk i produksjonsanleggene. Kalles også reguleringsmagasin.
Magasinkapasitet
den totale mengden vann som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste og laveste regulerte vannstand.
Dam
byggverk som demmer opp vannet i et vassdrag og muliggjør magasinering og regulering.
Rørgate/trykksjakt
fører vannet fra magasin/tunnelsystem til turbinen i kraftverket.
Turbin
roterende anleggsdel som omsetter kraften fra en energikilde til mekanisk energi. I vannkraftverk er turbinen utformet som et hjul – med skovler – som er festet til en akse som roterer.
Generator
maskin som omdanner mekanisk energi fra turbinen til elektrisk energi.
Aggregat
enhet for omdanning av mekanisk energi til elektrisk energi. Består av en turbin og en generator.
Avløpstunnel
tunnel som fører vannet fra kraftverket ut i et vassdrag eller i sjøen.
Fallhøyde
den loddrette avstanden mellom vannivået i inntaket og avløpet til et vannkraftverk.
Arkitektur
Base/basis
fotstykket på en søyle eller pilaster.
Béton brut
(fransk) rå betong. Uttrykk introdusert av arkitekt Le Corbusier om betong som står ubehandlet og ubearbeidet etter at forskalingen er fjernet.
Fasade
tidligere oftest brukt om bygningens forside, hovedfasade, i dag også brukt på alle yttervegger rundt en bygning.
Frise
her: sammenhengende, horisontal rad av små buer som veggornament.
Gavl
tverrvegg på enden av et hus, eller kun øverste del av veggen under taket. På hus med saltak er veggen under taket en trekantgavl. Gavl med bueform kalles gjerne segmentgavl.
Gesims
fremspringende, horisontalt ledd på en fasade. En takgesims markerer overgangen mellom fasaden og taket, en båndgesims inndeler fasaden.
Girlander
dekorasjonsmotiv, sammenbundet ranke av blomster eller kvister som henger i bue.
Kapitel
(uttales kapitél) søylehode, øvre avslutning på en søyle. Kan ha mange ulike utforminger, alt etter tid og stil.
Karnapp
mindre utbygg med tak og vinduer utenfor det egentlige fasadeliv til en bygning. Et karnapp er en utvidelse av rommet innenfor.
Konsoll
fremspring på vegg for å bære for eksempel en balkong, søyle eller statue.
Krenelering
murkrone med oppragende partier, slik at mellomrommene danner skyteskår.
Lisene
(uttales liséne) vertikalt, forsterkende ledd på vegg, uten kapitel og base.
Loggia
her: inntrukket parti i fasade, der ytterveggen er erstattet med søyler eller pilastre.
Lunettevindu
halvsirkeleller segmentformet vindu. (Lunette er liten måne på fransk).
Mansardtak
todelt, skrå takflate. Takflaten består av et øvre, slakere saltak, som knekker over i et brattere nedre tak.
Møne
takrygg.
Pilaster
vertikalt bygningsledd som støtter og/eller dekorerer veggen, med kapitel og base. Murt sammen med veggen, men springer ut fra den.
Pulttak
tak med fall bare til én side, form som en pult.
Pusskvader
imitasjon av firkantet utformet naturstein, utført i murpuss. Gjerne til hjørnemarkering og døromramming.
Rundbue
danner en halvsirkel, også kalt halvsirkelbue.
Rustisering
her: imitasjon av gjennomgående fugeflater i naturstein, utført i murpuss.
Saltak
takform hvor to motstilte skråtakflater møtes øverst i et møne som går fra gavl til gavl.
Segmentbue
bueform mindre enn en halvsirkel. Kalles også stikkbue eller flat bue.
Sluttstein
den øverste, siste murte stein i murt bue eller hvelv. Kan ofte være ornamentalt behandlet.
Stikkbue
bueform mindre enn en halvsirkel. Kalles også segmentbue eller flat bue.
Takhvelv
bueformet overdekking av rom, med en mer eller mindre komplisert sammenstilling av buer.
Takrytter
tårnaktig oppbygg som «rir» tvers over mønekammen.
Tempelgavl
her: trekantgavl som på greske og romerske templer.
Valmtak
takform hvor takflatene fra alle fire sider skråner jevnt oppover mot et møne. På halvvalmtak går kortveggene lenger opp, slik at takflatene over kortveggene blir mindre.
Veggliv
ytterflaten av en vegg.
Vulst
opphøyd, rund kant på listverk, puss eller huggen stein.