Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde.
Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv ( Direktiv 2001/77/EC) i 2001, og videreføres i det andre fornybardirektivet. Ordningen ble innført for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft, og ble gjort gjeldende for Norge i 2005.
I Norge er det kun produsenter av fornybar elektrisitet som har ønsket å få utstedt opprinnelsesgarantier. Produsentene kan selge opprinnelsesgarantiene til kraftleverandører eller industrikunder i Norge eller utlandet, og slik få mer betalt for sin produksjon.
Kraftleverandører som kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftprodusenter, kan garantere overfor kunden at den kraften han betaler for er fornybar, og at det produseres like mye fornybar kraft som den kraftmengden kunden bruker.
Når en produsent av fornybarenergi har solgt opprinnelsesgarantien separat fra kraftproduksjonen, kan ikke kraften deklareres til kunden som fornybar. Gjennom bruk av opprinnelsesgarantier skiller man en egenskap ved kraften fra selve den fysiske flyten, og en kan se det som at den fornybare egenskapen ved den produserte kraften eksporteres ved eksport av opprinnelsesgarantier.
Her kan du les om hvem som kan få opprinnelsesgarantier.