Alle nettselskap fastsetter nettleien til brukerne av nettet i sitt konsesjonsområde på bakgrunn av tillatt inntekt fastsatt av NVE. Regleverket gir selskapene en viss frihet i utformingen av nettleien. Dette har medført variasjoner i praksisen mellom selskapene.
I tillegg til forskjeller i praksis, innebærer også eierforhold til nettet, kostnadsforskjeller hos nettselskapene og alder på nettet at ellers like kunder i dag kan ha ulikt nivå og struktur på nettleien.
For energimålte kunder i distribusjonsnettet skal det settes et fastledd pr. kunde eller målepunkt som minimum skal dekke kundespesifikke kostnader. I tillegg kan en andel av de faste kostnadene dekkes gjennom et energiledd som er høyere enn marginale tap. Så langt NVE kjenner til benytter alle distribusjonsnettselskapene muligheten til å hente inn en andel av det residuale inntektsbehovet, gjennom energileddet. Selskapenes anledning til å selv fordele kostnader mellom fastledd og energiledd innebærer forskjeller i nettleien også for nettselskap som i utgangspunktet har likt kostnadsgrunnlag.
Fastleddene i nettleien er ofte differensiert for ulike kundegrupper. Mange selskap differensierer fastleddet ut fra kundens sikringsstørrelse. Differensiering mellom hytter og husholdning på grunn av forskjeller i brukstid er også vanlig.
For kunder som er effektavregnet, skal det i tillegg til fastledd benyttes et effektbasert ledd i nettleien basert på kundens effektuttak i definerte perioder. Effektavregnede kunder gjelder i hovedsak næringskunder, men benyttes i enkelte distribusjonsnett for husholdningskunder der det er installert timemåling for alle. Tilsvarende som i regionalnettet er det også i distribusjonsnettet varierende praksis ved fastsettelse av effektgrunnlag. Mens enkelte benytter kundes maksimaleffekt pr måned, legger andre til til grunn gjennomsnittlig effekt av flere målinger over samme periode. Begge løsninger er imidlertid vurdert å være innenfor gjeldende regelverk.
Forskjeller i nettleien for uttak i distribusjonsnett
Det er flere forhold som forklarer forskjellen i nettleien mellom ulike distribusjonsnettselskap.
Blant de forhold som påvirker nivået på nettleien er forskjeller i selskapenes nettkostnader og dermed forskjeller i inntektsramme og grunnlaget for fastsettelse av nettleie. Inntektsrammen til selskapene er påvirket av blant annet naturgitte forhold som klima og topografi, alder på nettet, og selskapenes kostnadsnivå sammenliknet med andre selskap.
Nettselskapene har i tillegg en viss frihet ved utformingen av nettleien for brukerne i sitt leveringsområde. Dette fører til variasjoner i struktur. Blant annet er det variasjon i hvordan nettselskapene velger å fordele inntektene fra fasteleddet og energileddet til energimålte kunder. Denne fordelingen påvirker prisen pr kWh mellom kunder med lavt forbruk og kunder med høyt forbruk. Høyt fastledd fører til at kunder med lavt forbruk betaler mer enn kunder med høyere forbruk som er tilknyttet samme nettselskap.
Nettleien skal gi inntekter innenfor selskapenes tillatte inntekt, hvor både egen inntektsramme og kostnader til overliggende nett inngår. For distribusjonsnett vil forskjeller i både kostnader og praksis i overliggende regionalnett, kunne føre til variasjoner også i ellers like distribusjonsnett. Som en konsekvens av gjeldende k-faktormodell som benyttes i sentralnettet og enkelte regionalnett, vil distribusjonsnettselskap i områder med mye lokal og/eller regional produksjon ha lavere kostnader til overliggende nett. Kostnadene til overliggende nett vil imidlertid, som for nettleien til uttak i distribusjonsnett, variere bl.a. avhengig av kostnadsnivå og praksis.
Enkelte nettselskap velger å ikke utnytte de inntektsmulighetene som er gitt gjennom inntektsrammen fullt ut. Dette førere til lavere nettleie for uttakskundene i det aktuelle nettselskapets område.
