Begrepet nettleie omfatter prisen på overføring av strøm gjennom overføringsnettet. Utformingen av nettleien spiller en viktig rolle for å bidra til et effektivt kraftmarked. Gjeldende system innebærer at nettleien i kundens tilknytningspunkt skal være uavhengig av avtaler om salg og kjøp av strøm, og brukerne betaler kun nettleie til sitt lokale nettselskap for å få adgang til hele kraftmarkedet.
Nettselskapenes fastsettelse av nettleie er regulert med hjemmel i energiloven. I tråd med formålet i energiloven er det et mål at nettleien så langt som mulig utformes slik at de bidrar til en effektiv ressursbruk på kort og lang sikt. Nettleien skal i tillegg gi nettselskapene inntekter til dekning av kostnader, innenfor den regulerte inntekten som er fastsatt av NVE.
Nettleie og tillatt inntekt
NVE fastsetter årlig en inntektsramme for hvert nettselskap. Nivået på inntektsrammen blir fastsatt slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved effektiv drift, utnytting og avskriving av nettet, og gi en rimelig avkastning på investert kapital. Nettselskapene skal fastsette nettleien slik at den så langt som mulig ikke overstiger inntektsrammen og de kostnadene som kan dekkes inn som et tillegg.
NVE kontrollerer hvert år hvorvidt de faktiske inntektene har vært høyere enn tillatt inntekt. Dersom dette er tilfellet, blir det aktuelle nettselskapet pålagt å betale differansen mellom faktisk og tillatt inntekt tilbake til kundene gjennom lavere nettleie de påfølgende årene. Selskap som har tatt inn mindre enn det tillatt inntekt tillater, har mulighet til å ta inn tilsvarende mer de påfølgende årene.
Regler og praksis for nettselskapenes fastsettelse av nettleien
Nettselskapenes fastsettelse av nettleien er nærmere regulert i forskrift av 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, del V (kontrollforskriften). I tråd med kontrollforskriften er alle nettselskap ansvarlige for at det utarbeides nettleie etter visse prinsipper. Hovedprinsippene er at nettselskapene skal gi adgang til nettet på ikke-diskriminerende og objektive vilkår, at nettleien utformes slik at de i størst mulig grad gir brukerne av nettet signaler om effektiv utnyttelse og utvikling, og at ved differensiering av nettleien skal det legges til grunn objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold.
Nettselskapenes nettleie skal i tråd med regelverket bestå av bruksavhengige tariffledd som varierer med kundens løpende uttak eller innmating av energi (energiledd), og andre tariffledd (fastledd og effektledd).
Energiledd
Energileddet skal som hovedregel reflektere belastningen på nettet, det vil si verdien av marginale tap som følge av endringer i overført mengde energi. Marginaltapet varierer med den løpende belastningen i nettet. Endringen i tapet kan være positivt eller negativt, avhengig av om endret innmating eller uttak bidrar til å øke eller redusere tapene i nettet. Et energiledd som er referert tilknytningspunktet og som varierer med kundens løpende forbruk eller produksjon gir på denne måten signaler om hvilke kostnader eller nytte de påfører nettet ved å forbruke eller produsere kraft. Ved innmating og uttak i samme punkt skal tapsprosentene være like, men ha motsatte fortegn. Dersom man nærmer seg kapasitetsgrensene i nettet kan tapet bli betydelig. Punktvise energiledd som avspeiler marginale tapskostnader skal dermed bidra til en effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet.
I tråd med gjeldende regelverk skal marginaltapene minimum beregnes for vinter dag, vinter natt helg og sommer. Tapsprosentene skal så langt som mulig beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem og for en produksjons- og lastsituasjon som er representativ for hvert enkelt tidsavsnitt.
I sentralnettet fastsettes energileddet ut fra beregnede, marginale tapssatser for hvert enkelt utvekslingspunkt multiplisert med systempris. Beregningen er basert på en prognostisert lastflyt i hele det nordiske nettet. Det beregnes ukentlig satser for dag og natt/helg for kommende uke.
Innmating eller uttak kan være gunstig for sentralnettet ved å bidra til å redusere tapet. I slike tilfeller er tapssatsen og dermed energileddet negativt, og brukeren får betalt for innmating eller uttak. I punkt med både innmating og uttak fra sentralnettet er tapssatsene symmetriske om null. Eksempelvis vil det i et område med stort produksjonsoverskudd være relativt høy tapssats ved innmating og tilsvarende negativ tapssats ved uttak. Energileddet gjenspeiler dermed den systemmessige belastningen, og hvor det er lønnsomt for systemet med økt innmating eller uttak.
I sentralnettet er det innført en administrativ øvre grense på tapssatsene. For 2010 er denne grensen satt til +/- 15 pst. Enkelte regional- og distribusjonsnett har videreført en slik grense for sin avregning av energileddet.
I regionalnettene er det varierende praksis for beregning av marginale tapssatser. Kontrollforskriften angir ingen detaljerte føringer for beregningsmetodikk av marginaltap. Enkelte tar utgangspunkt kun i det lokale nettet, mens andre legger til grunn et større nettområde som inkluderer overliggende og eventuelt tilgrensende nett. I de tilfellene hvor tapsprosenten beregnes med utgangspunkt i det lokale nettet er det varierende praksis i forhold til videreføring av tapsprosenten i utvekslingspunktet mot overliggende og/eller tilgrensede nett. I noen tilfeller summeres tapsprosenten i nærmeste utvekslingspunkt mot overliggende nett med tapsprosenten lokalt. Hvor hyppig tapsprosentene beregnes i ulike regionalnett varierer også. Enkelte følger sentralnettet og har ukentlige beregninger, mens andre beregner tapsprosenter kun 6 eller færre ganger i året.
Det er i forskriften krav om at det beregnes punktvise marginaltap for all innmating, også i distribusjonsnettet. Som en praktisk løsning har imidlertid NVE godtatt at det beregnes en eller flere områdevise tapsprosenter som summeres med tapsprosenten i nærmeste utvekslingspunkt mot overliggende nett.
For uttak i distribusjonsnettet er det ikke krav om beregning av punktvise tapsprosenter. Dagens praksis er at tapsprosenten og dermed energileddet er det samme for alle like uttakskunder innenfor nettselskapets område. Regelverket åpner i tillegg for at energileddet for energimålte kunder kan settes høyere enn kostnaden ved marginale tap, for å dekke en andel av de faste kostnadene i nettet.
Fastledd/effektledd
På grunn av nettets kostnadsstruktur med høye faste kostnader og lave kostnader ved løpende bruk, vil et energiledd som gjenspeiler marginaltapskostnaden bidra til å gi riktig prissignal om utnyttelse av nettet, men inntektene fra energileddet vil ikke være tilstrekkelig til fullt ut å dekke de faste kostnadene i nettet.
Ved utformingen av fastleddet/effektledd i nettleien er målsettingen kun å sørge for tilstrekkelige inntekter i forhold til tillatt inntekt fastsatt av NVE. For å oppnå effektiv utnyttelse og utvikling av nettet er det viktig at fastleddet/effektleddet i størst mulig grad er nøytrale, og i minst mulig grad påvirker løpende produksjon eller forbruk. I praksis vil imidlertid både metode for fastsettelse av avregningsgrunnlag og nivå på nettleien ha betydning for brukernes betaling. Utforming av fastleddet/ effektledd har derfor stor betydning for hvordan inndekning av nettets inntektsbehov best kan skje uten å svekke målsettingene om økonomisk effektivitet.
Gjeldende praksis er i all hovedsak basert på et system med en todelt nettleie (energiledd og fastledd/effektledd), hvor målsettingen er at fastledd/effektledd skal være så nøytrale som mulig. Dersom fastleddet/effektleddet i nettleien er basert på effekt eller energi fører det til at man beveger seg bort fra den ideelle løsningen.
Fastledd/effektledd står for ca 80 pst av regionalnettselskapenes inntekter og ca 50 pst av inntektene i distribusjonsnettene. Ved fastsettelse av fastledd/effektledd er i tillegg prinsippene om at alle skal tilbys ikke-diskriminerende og objektive vilkår, og at nettleien kun kan differensieres ut fra objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold, viktige.
Engangsbetaling
Ved tilknytning av nye kunder og ved forsterkning av nettet til eksisterende kunde kan nettselskapet kreve anleggsbidrag fra kunden. Anleggsbidraget skal beregnes ut fra de kostnader kundens tilknytning medfører for nettet. Gjennom anleggsbidrag synliggjøres kostnader ved å tilknytte seg til ulike steder i nettet, og kostnader ved tilknytning i forhold til investering i andre alternative løsninger. Anleggsbidrag innebærer også en fordeling av kostnader mellom nye og gamle kunder i nettet, slik at den som er årsak til en kostnad også betaler for denne.