Kravene til anleggskonsesjon ble endret 1. juli 2010 slik at nye lavspentnett i utgangspunktet er konsesjonspliktig. Det er gitt unntak for gård- og grendeverk hvor forbruket ikke overstiger 200 A ved en spenning på 230 V, eller tilsvarende uttak ved annet spenningsnivå under 1000 V. Fra 1. januar 2010 ble det stilt krav om at alle boenheter og fritidsboliger skal måles hver for seg. Dersom omlegging til individuell måling krever installering av målere eller andre vesentlige endringer, kan omleggingen sees i sammenheng med innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Det stilles ikke krav til individuell måling av forbruk tilknyttet gårds- og grendeverk med uttak som under 200 A ved 230 V.
Konsesjonsplikt
Dersom nettanlegget krever anleggskonsesjon eller omsetningskonsesjon, pålegges konsesjonær en rekke plikter og krav gitt i energiloven og tilhørende forskrifter. For mer informasjon om anleggskonsesjon se her, informasjon om omsetningskonsesjon finnes her. Produsenter med produksjon under 1 GWh/år kan søke om omsetningskonsesjon på forenklede vilkår. Nettanlegg definert som gårds- og grendeverk er fritatt for omsetningskonsesjon.
Alle høyspente nettanlegg er konsesjonspliktige, og lavspente fordelingsnett er konsesjonspliktig frem til tilknyttingspunkt hos kunde. Det er gitt unntak for kundespesifikke anlegg og fordelingsnett som er bygget for å levere kraft fra lokal produksjon til uttakskunder hvor samlet hovedsikringskapasitet ikke overstiger 200 A ved 3 faser og 230 V. Det stilles ikke krav til anleggskonsesjon for lavspente nett som er bygget før 1. juli 2010.
Det lokale nettselskapet har gjennom sin områdekonsesjon anledning til å bygge nettanlegg med spenning til og med 22 kV. Nettselskapet har tilknytningsplikt som innebærer at de skal tilby å tilknytte alle som ber om det til sitt eksisterende nett. Områdekonsesjonær har ingen plikt til å bygge selve tilknytningsledningen fra kraftverket til eksisterende nett. Mer informasjon om tilknytningsplikt finner du her.
Dersom det er avklart at det ikke kreves verken anleggskonsesjon eller omsetningskonsesjon kan kraftprodusent selv bygge og drive nettanlegget og forsyne et begrenset uttak. Det vil under beskrives hvilke krav som stilles til avtaler, måling og avregning i slike nettanlegg.
Måleplikt
Det er krav om individuell måling all produksjon, boenheter og fritidsboliger. Det er gitt unntak for forbruk tilknyttet gårds- og grendeverk hvor forbruket ikke overstiger 200 A ved 230 V.
Eksempel: Tariffering i nett med produksjon og forbruk
Figur 1 Prinsippskisse: Ikke konsesjonspliktige nettanlegg med både produksjon og forbruk.
Forutsetning: Skissen over viser et kraftverk med lavspent nettanlegg hvor det er tilknyttet uttak av kraft. Nettanlegget A – B – C har samme eier og nettanlegget er ikke konsesjonspliktig.
Måling: Det stilles krav til at all utveksling av kraft skal måles. Hovedregelen er at måling og avregning skal skje i tilknyttingspunktet (C). I tillegg er det stilt krav om at innmating av kraft skal måles ved generator (A). Det er også krav om at alle boenheter og fritidsboliger skal måles hver for seg, med mindre samlet uttak ikke overstiger 200A ved 230 V eller tilsvarende forbruk ved annet spenningsnivå.
Nettleie for produksjon
Kraftverk i gårds- og grendeverk avregnes på lik linje med all annen innmating av produksjon. Det vil si at det skal betales et energiledd og andre tariffledd
Energiledd: Det skal beregnes en marginaltapssats i tilknyttingspunktet (C). Denne marginaltapssatsen danner grunnlag for energileddet. Energileddet beregnes ved å multiplisere marginaltapssatsen med kraftpris og utvekslet mengde.
Andre tariffledd: Andre tariffledd skal baseres på gjennomsnittlig produksjon siste ti år. Måling ved generator (A) skal legges til grunn for avregning av andre tariffledd. Statnetts innmatingstariff skal være retningsgivende for innmating på alle nettnivå. I 2011 tarifferes kraftverk 0,8 øre/kWh basert på 10 års midlere produksjon. For kraftverk med installert ytelse mindre enn 1 MW skal avregnet mengde maksimalt være 30 % av installert effekt multiplisert med 5000 timer.
Nettleie forbruk
Det er i dette eksempelet ikke krav til individuell måling av hver boenhet, da samlet forbruk ikke overstiger 200A ved 230 V.
Energiledd: Forbruket skal måles samlet i tilknyttingspunktet (C). Måling i C er avregningsgrunnlaget for energileddet.
Fastledd: Fastleddet vil avhenge av hvilken kundegruppe forbruket tilhører og skal refereres tilknyttingspunktet (C). I tilfeller der forbruk ikke er den dimensjonerende faktor for overbelastningsvernet i C, skal ikke størrelsen på overbelastningsvernet anvendes som kriterium for innplassering i kundegruppe. Overbelastningsvern i B kan da benyttes som et relevant kriterium for forbrukets fastledd.
Avgifter: Grunnlaget for forbruksavgift og balanserapportering skal være brutto forbruk. Det fordrer at det er måler i B eller at det opprettes en virtuell målepunktID som er differensen mellom måling i A og C.
Det skal innkreves forbruksavgift på alt forbruk, med mindre tilknyttet produksjon har en merkeytelse under 100 kVA. Det skal betales påslag til energifondet på all nettleie som faktureres av nettselskap med omsetningskonsesjon.
Det er det lokale nettselskapet som er står for all tariffering og innkreving av avgifter.
Balanseavregning og kjøp/salg av kraft
Balanseavregning: Det er krav om at alt forbruk og produksjon rapporteres til Statnett av en balanseansvarlig. Eier av nettanlegget kan selv være balanseansvarlig, men det vil kreve omsetningskonsesjon m.m. Det kan for mindre produsenter være hensiktsmessig å inngå avtale med en eksisterende balanseansvarlig. All produksjon og forbruk skal rapporteres av balanseansvarlig.
Kraftsalg/kraftkjøp: Det er i eksempelet forutsatt at produsent/netteier ikke har omsetningskonsesjon. Det er da balanseansvarlig som er kjøper av produsert kraft og selger av kraft til forbruk. Det må inngås avtale både kjøp og salg av kraft.