Tilknytningsplikt
Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft:
Ny § 3-4 (Tilknytningsplikt)
"Alle som innehar konsesjoner for nettanlegg etter dette kapittel har plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon av elektrisk energi og nye anlegg for uttak av elektrisk energi som ikke omfattes av § 3-3, og om nødvendig investere i nettanlegg. Den samme plikten gjelder ved produksjons- og forbruksøkninger som medfører behov for investeringer i nett. Plikten til å foreta nødvendige investeringer i nettanlegg etter denne bestemmelsen, gjelder alle konsesjonærer der tilnytningen utløser et investeringsbehov.
Departementet kan gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon, dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt.
Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for forbruk."
Tilknytningsplikten er videre presisert i ny § 3-4 i energilovsforskriften som ble vedtatt 1. juni 2010.
Hva innebærer tilknytningsplikten
Alle som eier nettanlegg skal ha omsetningskonsesjon. For alle disse omsetningskonsesjonærene gjelder en generell plikt etter § 4-4 d) i energilovsforskriften til å sørge for markedsadgang etter ikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår. Plikten til å sørge for markedsadgang gjelder til eksisterende nett dersom det er driftsmessig forsvarlig.
Dersom det ikke er kapasitet i det eksisterende nettet innebærer tilknytningsplikten etter ny § 3-4 at alle berørte konsesjonærer må gjennomføre tiltak i sine nett for å kunne gi tilknytning. Plikten til å gi tilknytning og til å gjennomføre nødvendige investeringer gjelder for enhver som har anleggskonsesjon eller områdekonsesjon for nettanlegg.
Tilknytningsplikten innebærer at når det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett, så plikter nettkonsesjonæren å utrede, søke konsesjon, og gjennomføre nødvendige investeringer i nettanlegg. Dersom tilknytningen påvirker tilgrensende eller overliggende anlegg gjelder tilknytningsplikten tilsvarende for de øvrige berørt anleggs- eller områdekonsesjonær.
I mange tilfeller vil det ikke være driftsmessig forsvarlig å tilknytte ny produksjon til eksisterende nett, ut fra de nettmessige forholdene hos det lokale nettselskapet eller i overliggende nett. Før en tilknytning tillates, plikter alle berørte nettkonsesjonærer å gjøre en vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig. Det skal normalt ikke gis tilknytning før nødvendige investeringer er gjennomført. Det er ikke anledning for nettkonsesjonærene til å inngå avtaler om begrensninger i produksjonen som et varig alternativ til nettinvesteringer.
Ved behov for investering i økt nettkapasitet plikter den som har konsesjon for det eksisterende anlegget å utrede, søke konsesjon og investere uten ugrunnet opphold. Det lokale nettselskapet skal vurdere investeringsbehovet i eget nett og innhente informasjon fra overliggende nett om eventuelle nødvendige investeringer. Alle de berørte nettselskapene/nettkonsesjonærene skal kunne angi et forventet tidspunkt for når tilknytningen kan gjennomføres på bakgrunn av en vurdering av behovet for investeringer. Alternativt skal utbygger får opplyst at ett eller flere av de berørte nettkonsesjonærene vil søke om fritak fra tilknytningsplikten ettersom de finner at investeringer i produksjon og nett samlet ikke vil være samfunnsmessig rasjonelt.
Nettkonsesjonærens plikt til å utrede
Nettkonsesjonæren som mottar en henvendelse om tilknytning skal angi et hensiktsmessig tilknytningspunkt til sitt nett, og vederlagsfritt gi svar på om det vil være driftmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett, eller om det må gjennomføres investeringer i nettet før tilknytningen kan gjennomføres.
Nettkonsesjonæren som skal gi tilknytning har ansvar for å avklare nettsituasjonen med overliggende/tilgrensende konsesjonærer. Det selskapet som gir tilknytning har ansvar for å henvende seg til disse, men det er overliggende/tilgrensende nettkonsesjonær som selv har ansvar for å avklare om en har nettkapasitet og gi informasjon om egne anlegg.
Etter at nødvendige utredninger er gjennomført skal nettselskapet orientere produksjonsutbygger om status og videre prosess for konsesjonssøknad, og eventuelt om en eller flere av nettkonsesjonærene vil søke om fritak for tilknytningsplikten.
Nettselskapet som skal gi tilknytning skal også opplyse om forventet tidspunkt for når det vil kunne gis tilknytning. Det kan være usikkerhet blant annet rundt når den endelige konsesjonen for nettanleggene vil foreligge, men det oppgitte tidspunktet skal gi en indikasjon.
Fordeling av utredningskostnader
Ved behov for nettinvesteringer skal nettkonsesjonærene opplyse om hvilke tiltak som må gjennomføres, og gi et foreløpig anslag på hva dette kan bety i anleggsbidrag for kraftprodusent. Dersom denne ønsker tilknytning har nettselskapet i henhold til gjeldende praksis anledning til å kreve at produsenten forplikter seg til å dekke en rimelig andel av kostnadene ved utredningen. Nettselskapet har likevel kun anledning til å kreve at kraftutbygger dekker kostnadene for utredning av kundespesifikke anlegg og en forholdsmessig andel for radielle fellesanlegg.
Utredningskostnadene er å anse som en del av anleggsbidraget dersom tilknytningen gjennomføres. Dersom tilknytningen ikke realiseres kan nettselskapet kreve at kraftutbygger dekker kostnadene med hjemmel i kontrollforskriftens § 1-4 om betaling for nettjenester.
Tidspunkt for tilknytning
Tilknytning til nettet skal først gjennomføres når det er driftsmessig forsvarlig. Dette gjelder både i forhold til nettselskapet som gir tilknytning, og for berørte anlegg i overliggende eller tilgrensende nett. Med driftsmessig forsvarlig menes at tilknytningen ikke går ut over leveringskvaliteten til eksisterende kunder. Det betyr at spenningsgrenser gitt av forskrift om leveringskvalitet, må opprettholdes i underliggende og tilgrensende nett. I tillegg skal ikke overføringsgrenser (strømgrenser) for komponenter i tilgrensende og overliggende nett overskrides.
Midlertidig avtale om tilknytning
Etter NVEs vurdering har nettkonsesjonærene ikke anledning til å sette vilkår om produksjonsbegrensninger i tilknytningsavtalen som et alternativ til å gjennomføre en nettinvestering.
I enkelte tilfeller kan det være teknisk mulig å tilknytte ny produksjon i perioden hvor det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet, dersom nettselskapet og produsent kommer til en midlertidig avtale om produksjonsbegrensinger. Ved inngåelse av en midlertidig avtale må nettselskapet ta hensyn til at avtalen ikke skal medføre problemer for eksisterende nettkunder eller for leveringskvaliteten og forsyningssikkerheten i kraftsystemet.
Nettselskap som velger å inngå midlertidige avtaler med produsenten om produksjonsbegrensinger, må sikre at avtalen ivaretar hensynet til likebehandling av aktørene innenfor eget konsesjonsområde. Nettselskapet må her ta hensyn til at ulike produksjonsbegrensninger for ulike produsenter vil kunne gi praktiske problemer for driften av nettet.
En kraftprodusent kan alternativt inngå avtale med en annen kraftprodusent med reguleringsevne innenfor det aktuelle nettområde, og dermed sikre at det vil være driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning i perioden frem til det er investert i nett. Nettselskapet vil i slike tilfeller måtte vurdere om avtalen mellom utbygger og kraftprodusenten ivaretar hensynet til driften av nettet før det gis tilknytning. NVE vil presisere at lokale nettselskap ikke har anledning til å pålegge eksisterende produksjon å redusere sin produksjon for å gi tilknytning til ny produksjon.
Etter NVEs vurdering vil en eventuell tidligere tilknytning av et produksjonsanlegg forutsette i første omgang at det er gitt konsesjon for nødvendige investeringer i nettet. Når det foreligger konsesjon og investeringsbeslutning kan utbygger henvende seg til nettselskapet og be om tidligere tilknytning mot å godta en midlertidig avtale om produksjonsbegrensing eller inngå avtale med en kraftprodusent med reguleringsevne. Nettselskapet har etter NVEs vurdering likevel ingen plikt til å gi tidligere tilknytning dersom det ikke anses som driftsmessig forsvarlig.
Fordeling av ledig kapasitet
Tilknytningsplikt gjelder tilgang til eksisterende nett. I tilfeller der det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte nye produksjonsenheter, er hovedprinsippet at den som først får avklart sitt tilknytningsforhold (f.eks. inngår bindende tilknytningsavtale) er den som først får tilknytte seg nettet. Det er ikke tillatt å reservere fremtidig plass i nettet. Alle tilknytningsavtaler som nettselskapet inngår med potensielle utbyggere skal begrenses tidsmessig, slik at prosjekter som ikke er realisert innen rimelig tid ikke skal forhindre andre aktørers tilknytning.
Anleggsbidrag
Nettselskapet har anledning til å kreve anleggsbidrag for nettinvesteringen i tråd med til enhver tid gjeldende regelverk. Dersom den som ber om tilknytning ikke godtar anleggsbidrag bortfaller tilknytningsplikten.
Nettselskapet anledning til å kreve anleggsbidrag følger av gjeldende regler og gjelder uavhengig av om investeringen gjøres som følge av tilknytningsplikten.
Når en nettilknytning utløser behov for investering i eksisterende nett kan nettselskapet fastsette anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene. Ved investeringer i kundespesifikke anlegg kan hele investeringskostnaden innkreves av kunden. I radielle fellesanlegg, dvs. i nett der det er mulig å entydig henføre nytten av investeringen i sin helhet til en klart avgrenset kundegruppe, kan anleggsbidraget settes tilsvarende den enkeltes utbyggers forholdsmessige andel. Ved investeringer i et masket nett kan det ikke innkreves gjennom anleggsbidrag. Dette gjelder selv om det er ny produsent som utløser oppgraderingsbehovet.
Nettselskapene skal vederlagsfritt kunne gi et kostnadsoverslag på et eventuelt anleggsbidrag. Et slikt anslag kan være heftet med stor usikkerhet. Etter NVEs vurdering skal likevel nettselskapet i det minste gi et anslag, og kunne si noe om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene.
Eventuell uenighet om anleggsbidrag kan bringes inn for NVE.
Mer om anleggsbidrag
Produksjonsrelatert nett Klassifisering av et anlegg som produksjonsrelatert nettanlegg eller ordinært nettanlegg skal gjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering av anleggets hovedfunksjon. I tråd med etablert praksis skal ikke historisk utvikling eller eierforhold i nettet legges til grunn for klassifisering. Det er anleggets hovedfunksjon i dag som er avgjørende.
Omstendighetene i de ulike sakene er ofte svært forskjellige, noe som gjør det nødvendig å utøve et visst skjønn ved vurdering av om et anlegg er produksjonsrelatert nettanlegg eller ordinært nettanlegg. NVE har i tidligere saker som en hovedregel tatt utgangspunkt i at dersom anlegget ville vært tilsvarende kostnadsmessig dimensjonert både med og uten innmating av produksjon, er anleggets hovedfunksjon å anse som et ordinært nettanlegg. I motsatt fall er anlegget å regne som produksjonsrelatert nettanlegg. Dette gjelder imidlertid ikke dersom anlegget ville vært dyrere kostnadsmessig dimensjonert uten innmating av produksjon.
Anleggene som omfattes av bestemmelsen vil normalt være enkeltkomponenter, eventuelt omfatte anlegg av radiell karakter. Masket nett på et gitt spenningsnivå, selv om det er mye tilknyttet produksjon, vil normalt ikke være å anse som produksjonsrelaterte nettanlegg.
Alle kostnader i produksjonsrelaterte nettanlegg skal som hovedregel dekkes av kraftprodusenten. Dette innebærer at kostnader ved planlegging, oppføring og drifting av anlegget belastes produsenten. Produsenter tilknyttet et produksjonsrelatert nettanlegg skal i tillegg til energiledd og innmatingstariff betale en tariff som dekker kostnadene i anlegget. Dette kan f.eks. utgjøre en årlig leiesats som tilsvarer kostnadene i anlegget. Dersom det er kraftuttak fra et produksjonsrelatert nett kan uttaket betale en rimelig andel av kostnadene i anlegget, men aldri mer enn gjeldene tariffer i tilgrensende område.
Tilknytningslinje Forbindelsen mellom produksjonssted og eksisterende nett er utbyggers ansvar, og utbygger er i utgangspunket selv ansvarlig for vurdering av løsninger og beregning av kostnader. Uavhengig av valgt alternativ må utbygger dekke alle kostnader forbundet med planlegging, utbygging og drifting av tilknytningslinjen. Kostnader ved planlegging og prosjektering tilfaller tiltakshaver uavhengig av om prosjektet blir realisert eller ikke. Det finnes tre alternativer for å bygge, drifte og eie tilknytningslinjen.
1. Utbygger eier, bygger og drifter linjen
2. Utbygger eier og områdekonsesjonær bygger og drifter linjen
3. Områdekonsesjonær eier, bygger og drifter linjen
Første alternativ er særlig aktuelt dersom tilførselslinje er planlagt som lavspent linje. Dersom linjen er definert som høyspentanlegg dvs, over 1000V vekselstrøm/1500V likestrøm er anlegget konsesjonspliktig etter energiloven. For å få slik konsesjon må utbygger ha personell med høyspentkompetanse. Små kraftstasjoner (mikrokraftverk) har normalt ikke høyspenning. Høyspentkomponenter blir for slike anlegg brukt ved tilknytningen til eksisterende linjenett, i forbindelse med transformering av kraft for innmating på eksisterende høyspenningsnett. Dersom utbygger velger en lavspent tilknytningslinje kan utbygger stå som eier, operatør og utbygger av linjen uten anleggskonsesjon. Utbygger må likevel sørge for å orientere og innhente nødvendige tillatelser fra kommunen, fylkesmannen, grunneiere og ansvarlig for regional kraftsystemplanlegging i området. Utbygger må også få bekreftelse på at det er ledig kapasitet i eksisterende nett.
Alternativ 2 innebærer at installasjonene bygges og driftes under det lokale nettselskapets områdekonsesjon. Så lenge stasjonene og nettet ikke overstiger 22kV kreves ingen egen anleggskonsesjon. Det er imidlertid opp til områdekonsesjonær om de ønsker en slik løsning. De har ingen plikt til å tilby en slik løsning, men i mange tilfeller vil det være det mest hensiktsmessige. Da står utbygger som eier, mens områdekonsesjonær bygger og drifter anlegget. Hvis det skal etableres høyspentanlegg og områdekonsesjonær ikke vil stå for bygging og drift, må produsenten søke NVE om anleggs- og omsettingskonsesjon for nettanlegget og tilhørende transformering.
Det tredje alternativet er at områdekonsesjonær påtar seg alt ansvar for tilknytningslinjen. Områdekonsesjonær har ingen plikt til å tilby en slik løsning og det kan i mange tilfeller være lite hensiktsmessig at områdekonsesjonær skal stå som eier for slike tilknytningslinjer, som kun har til hensikt å mate produksjon ut på nettet. Bygging av kraftanlegg må ikke igangsettes før avtale om nettilknytning eller konsesjon for dette foreligger.
Konsesjonssøknad. Koordinering. Vilkår
Der det er nødvendig å etablere nye kraftledninger eller transformatoranlegg før en kan koble til nye produksjonsanlegg, skal det uten unødig opphold søkes NVE om anleggskonsesjon. Mindre tiltak i distribusjonsnettet kan alternativt etableres etter den prosessen for nye anlegg som framgår av vilkår i områdekonsesjonen.
Krav til innhold i konsesjonssøknader for nye nettanlegg går fram av egen veileder på NVEs nettsider: ”Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg”, kap 6.
Hvis det kreves nettforsterkninger på flere nettnivåer, må nettselskapene på hvert nettnivå utforme søknader for egne anlegg. I slike tilfeller må selskapene koordinere løsninger og vurdere forholdet mellom nytte og kostnader for aktuelle nett- og produksjonsanlegg samlet.
For å sikre at det ikke investeres i nettanlegg før tilstrekkelig mange produksjonsanlegg samtidig igangsettes, kan det inngås forpliktende avtaler mellom de aktuelle nett- og produksjonsselskapene. Alternativt kan det bes om at det gis vilkår i konsesjonene der investeringsplikt for nett først utløses når spesifiserte produksjonsanlegg er under utbygging eller har gitt garanti for slik utbygging.
Søknad om fritak
Dersom tiltak innen nett og produksjon samlet vurderes ikke å være samfunnsmessig rasjonelt kan nettselskapet søke om fritak fra tilknytningsplikten.
Om tiltaket er samfunnsmessig rasjonelt vurderes primært ved å sammenholde de samlede inntekter fra både produksjonsanlegg og nettanlegg med de samlede kostnader ved de samme anlegg.
Produksjonsanlegg: I søknader etter vannressursloven og i tilhørende konsesjonsvedtak er det opplysninger om kostnader ved utbyggingen og om forventet årlig produksjon. Disse dokumenter er offentlige og gir normalt et tilstrekkelig grunnlag for å beregne inntekter og kostnader på produksjonssiden. Planer for ytterligere produksjon i samme område som ennå ikke er konsesjonsøkt, kan vurderes ut fra foreliggende opplysninger fra prosjekteier. Denne vil ha egeninteresse av å gi slike opplysninger da flere produksjonsanlegg ofte øker sannsynligheten for lønnsom nettinvestering.
Nettanlegg: Kostnader vurderes på vanlig måte ut fra kostnadskatalog og anslag over hvilke anlegg som konkret ville blitt omsøkt om en skulle tilrettelegge for tilknytningen. Inntekter vil primært være nettonytten fra produksjonen, og ellers eventuell annen nytte av nettforsterkningen i form av reduserte tap, flaskehalskostnader og avbruddskostnader.
Hvis det er flere produksjonsanlegg som skal tilknyttes eller flere nettanlegg som må etableres, må alle disse vurderes samlet. Er det usikkert om hvor mange produksjonsanlegg som kommer, kan en regne alternativt med flere eller færre produksjonsanlegg.
En søknad om fritak skal i utgangspunktet omtale de samme tema som en konsesjonssøknad for nettanlegg, se ovenfor nevnte veileder for slike søknader. Søknaden må ha et kartvedlegg over plassering eller trase for de aktuelle nettanlegg og en kort beskrivelse av mulige miljøkonsekvenser av anleggene. Kravet til detaljer innen arealbruk og miljøvirkninger er imidlertid langt lavere enn ved en konsesjonssøknad. Mens en konsesjonssøknad for nettanlegg omtaler systemløsninger, kostnader og inntekter, men legger hovedvekt på fysisk utforming, arealbruk og miljøvirkninger, vil en fritakssøknad legge hovedvekt på om anlegget er samfunnsmessig rasjonelt og ha kort omtale av areal og miljø.
Hvert enkelt nettselskap som må investere i nettanlegg som følge av tilknytingsplikten, er selv ansvarlig for å søke om fritak dersom nett og produksjon samlet ikke anses å være samfunnsmessig rasjonelt. Ved behov må en se investeringene hos flere nettselskap samlet for å kunne anslå om nettinvesteringene bør foretas.
Tilknytningsplikt. Mulige utfall
