Reduser skriftstørrelsen Øk skriftstørrelsen

Anleggsbidrag

03.12.2008 | 11:54

Nettselskapene kan etter § 17-5 i forskrift av 11.mars 1999 nr. 302 om teknisk og økonomisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften) fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnader ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder.

Anleggsbidrag ved forsterkninger av nettet til eksisterende kunder kan beregnes når kunden etterspør økt kapasitet eller kvalitet som utløser behov for investeringer i nettanlegg. Ved forsterkninger i nettanlegg kan ikke reinvesteringskostnader finansieres gjennom innkreving av anleggsbidrag. Mer om anleggsbidrag ved forsterkninger her.

Fastsettelse av anleggsbidrag

Anleggsbidraget skal fastsettes uavhengig av kundens forventede energiuttak og kan maksimalt settes til anleggskostnad for anlegget minus tilknytningsgebyr. Anleggskostnad settes lik nødvendige kostnader ved tilknytningen eller forsterkningen, inklusive timeverk for personell, maskiner og utstyr. For å sikre at anleggsbidraget ikke overstiger nødvendige kostnader minus tilkytningsgebyr, er det derfor som en hovedregel de faktiske anleggskostnadene som skal ligge til grunn for beregningen av anleggsbidrag. Dette gjelder spesielt ved vesentlige innkjøp som er direkte til den enkelte utbygging eller tilknytning og ved bruk av kostbare komponenter som for eksempel nettstasjoner. Etter NVEs vurdering kan bruk av kalkylepriser i enkelte tilfeller kan være en effektiv og hensiktsmessig metode for å gi brukerne signaler om kostnadene ved nettilknytninger. Det gjelder blant annet prissetting av lagervarer, kostnader ved prosjektering og reisekostnader. For å ikke bryte med kravet om at anleggsbidraget maksimalt skal settes lik nødvendige kostnader, må kalkyleprisene baseres på faktiske kostnader.

Bunnfradrag

NVE har ikke funnet det hensiktsmessig å pålegge nettselskapene å innkreve anleggsbidrag. Forskriftsbestemmelsen kan derfor anses som et øvre tak ved fastsetting av anleggsbidragets størrelse, og innebærer at de nettselskapene som ønsker det kan dekke en andel av investeringene gjennom for eksempel bunnfradrag. Bruk av bunnfradrag må eventuelt gjøres uavhengig av kundens energiuttak, jf. kontrollforskriftens § 17-5 femte ledd, og må fastsettes etter ikke-diskriminerende og objektive vilkår, jf. kontrollforskriftens § 13-1. NVE kan ikke se at det eksisterer relevante nettforhold som gjør en differensiering av bunnfradraget mulig etter dagens regelverk.

Fordeling av kostnader i anlegg hvor kunden er eneste bruker

Gitt at kunden er eneste bruker og anlegget er dimensjonert etter kundens effektbehov, har han ikke krav på å få anleggsbidraget justert som følge av at kapasiteten til standardkomponentene overstiger hans behov. Dersom det er sannsynlig at flere kunder vil tilknyttes kan anlegget behandles som et radielt fellesnett. Radielle nett kan forstås som nettanlegg som forsyner en avgrenset og identifiserbar kundegruppe. Av § 17-5 sjuende ledd fremgår det at anleggsbidrag kan fordeles mellom kunder som blir tilknyttet på tidspunkt for ferdigstillelse og kunder som blir tilknyttet på et senere tidspunkt, men senest ti år etter ferdigstillelse. Regelen om maksimum ti års fordelingsperiode trådde i kraft 1.januar 2002 og ga nettselskapene et klart hjemmelsgrunnlag til å fordele anleggskostnader på tilknytninger etter ferdigstillelse av anlegg, men med en tidsbegrensning på ti år. I henhold til forarbeid til forskriftsendringen var dette i tråd med gjeldende praksis, og gir en begrensing til fordeling av anleggsbidrag på ti år også for anlegg ferdigstilt før 2002.

Fordeling av kostnader i radielle fellesnett

Dersom anlegget er et radielt fellesanlegg kan kundene etter § 17-5 dekke en forholdsmessig andel av kostnadene. Med forholdsmessig andel menes at kunden ikke skal belastes kostnader som skyldes at kapasiteten i overføringsanleggene overgår kundens effektbehov. 

Nettselskapene er etter kontrollforskriftens § 13-1 bokstav c) pliktig til å tilby alle som etterspør nettjenester ikke-diskriminerende punkttariffer og vilkår. Etter kontrollforskriftens § 13-1 bokstav e) kan tariffene differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. NVE er av den oppfatning at en beregning av kundens forholdsmessige andel etter effektbehov (installert effekt) er et kontrollerbart og relevant kriterie som tilfredsstiller kravet om ikke-diskriminerende vilkår.

Dersom det ikke er sannsynlig at flere kunder knytter seg til, og heller ikke eksisterende kunder krever økt kapasitet i fellesanlegget, kan kapasitetsøkningen behandles som kundespesifikk i forhold til beregningen av anleggsbidraget. Dette innebærer at dersom nettselskapet har valgt den minste oppgraderingen som er mulig ut i fra kundens behov, kan anleggsbidraget omfatte hele kapasitetsøkningen. Kunden har ikke krav på å få anleggsbidraget justert som følge av at kapasiteten til standardkomponentene overstiger hans behov. 

Fordeling av kostnader i maskete nettanlegg

Ved reinvesteringer i maskete nett kan anleggsbidrag kun fastsettes i ekstraordinære tilfeller. Bakgrunnen er blant annet at investeringer i denne typen nettanlegg også kan gi økt nytte til andre brukere av nettet. Nytten kan være i form av økt kapasitet og leveringssikkerhet. Innkreving av anleggsbidrag kan da gi en urimelig fordeling av kostnadene.

Informasjonsplikt

Nettselskapene skal på forhånd informere kunden om innkreving av, og beregningsgrunnlaget for, anleggsbidraget.

laek/2009