Energisparing og miljø

Det finnes en rekke enkle tiltak du kan gjøre for å redusere strømforbruket for å få lavere strømregning. Det er imidlertid viktig at du søker råd hos fagfolk, og at du gjør endringene i riktig rekkefølge. Det er en del grunnleggende grep du kan gjøre, som ikke krever store investeringer. Den beste tiden for å gjøre mer omfattende endringer er gjerne i forbindelse med bygging, oppussing, eller rehabilitering. Generelt er det mest å hente på å redusere behovet for rom- og vannvarming, som kan utgjøre 75 prosent av energiforbruket. Isolerer du bedre og reduserer varmetapet fra vinduer og dører, er du på god vei.

• Bruk varmen på ny: Gode luftevaner og et godt ventilasjonssystem slipper inn frisk luft, uten å slippe ut varmen.
• Varmestyring: Styring av ventilasjon og oppvarming sørger for at du har det komfortabelt når du er hjemme, og sparer energi når du er borte.
• Alternative varmekilder: Når du har redusert behovet for oppvarming gjennom effektiviserings- og sparetiltak, bør du vurdere alternative varmekilder.

I tillegg kan du innføre vaner som å skru ned temperaturen i rom som ikke er i bruk, generelt redusere romtemperatur, bytte til sparepærer og skru av lys i rom som ikke er i bruk.
For mer utfyllende energisparetips, se www.minenergi.no

Det er umulig å kunne gi noe fullgodt svar på dette. Det avhenger av størrelse på boligen, når den er bygd, hvor du bor i landet og hva slags type bolig det er snakk om. Hvordan boligen brukes og hvor mange personer som finnes i husholdningen kan også ha stor innvirkning. Enova har utviklet et gratis verktøy, ”Strømhjulet”, som kan gi deg en viss idé om ditt eget forbruk. Verktøyet kan du laste ned fra http://www.enova.no, eller bestille på grønt nummer 800 49003.
Enova har også utviklet et nytt nettsted om strømsparing, se www.minenergi.no

Det finnes en rekke alternativer, men dette avhenger av bruksformålet. For energi til belysning og elektriske apparater må man bruke strøm, men det er lurt å velge utstyr og apparater som bruker lite energi. For oppvarming er det mange alternativer dersom man velger annen forsyning enn (eller ønsker å være uavhengig av) strøm.

I Norge har vi lange tradisjoner for å bruke annen energi enn strøm for oppvarming av boligen Ved og olje er det mest vanlige, men gass og pellets blir mer og mer vanlig.

Varmepumper kan også være en veldig god løsning ved boligoppvarming, ved at de bruker varme direkte fra de omliggende omgivelsene. Ved bruk av varmepumper vil man grovt regnet kunne få 2 kWh gratis for hver kWh varmepumpa bruker (1kWh inn gir 3 kWh ut).

Fjernvarme (evt. nærvarme) er gode alternativ hvis boligen er tilrettelagt for dette, og fjernvarmesystemer er utbygd i nærmiljøet.

Av de fossile brennstoffene er gass å foretrekke ut fra miljøhensyn, fremfor fyringsolje eller parafin. I tillegg kan sol og vind utnyttes, enten til produksjon av strøm eller til romoppvarming. Sol (solceller) og vind til privat strømproduksjon egner seg normalt best til hyttebruk, ettersom slik kraftproduksjon kan bli svært kostbar hvis den skal dekke en vesentlig del av husholdningsdforbruket. Derimot kan solenergi fra solfangere bidra både til rom- og vannoppvarming til en rimelig kostnad. Solfangere kan varme opp både luft og vann, og man er således ikke avhengig av et vannbårent varmesystem for å ta solenergi i bruk.
Se også www.solenergi.no

Nesten halvparten av alle hus bygges i dag med såkalte vannbårne varmeanlegg. Dette gir ikke bare godt inneklima, men også en klart større fleksibilitet med tanke på valg av oppvarmingskilder i forhold til strøm. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er billigst til enhver tid. Strømprisene i Norge har økt de siste årene, men ligger fremdeles lavere enn mange andre land. Det er vanskelig å forutse strømprisene i Norge ettersom de er svært avhengige av nedbørsmengden. Strømprisen er som oftest høyest i de kalde periodene.

Når det gjelder et vannbårent varmesystem er vurderingene oftest at du bør ha et litt over middels energibehov (årsforbruk = 30-35.000 kWh og oppover) for at det skal bli lønnsomt. Du trenger ikke bruke vannbårent system i alle rom, noe som vil redusere investeringsbehovet. Har du først valgt å ha vannbåren distribuering av varmen i boligen, er det lettere å regne på lønnsomheten ved å velge den ene eller den andre varmekilden.
Hvis du har tilgang på egen ”gratis” ved, eller annen billig ved, vil det være et prisgunstig alternativ å benytte vedovn eller å legge opp til en større vedkjele med vannmagasin/varmelager. Ulempen er her at du må håndtere veden og fyre daglig, evt. enkelte dager i uken.

Bor du i et fjernvarmeområde, vil du som oftest ha en påkoblingsplikt til fjernvarmenettet. Om du vil bruke varmtvann fra nettet avgjør du imidlertid selv. Du må gjøre egne prisvurderinger av alternativene her. Fjernvarme vil ha en pris som ligger opp mot strømprisen, men den skal strengt tatt ikke være dyrere enn strømmen. Gass markedsføres aktivt og kan være et prisgunstig alternativ til strøm. Biopellets og pelletsovner er også gode løsninger verdt å se nærmere på.

I tillegg kan du vurdere bruk av varmepumper som du kan lese mer om et annet sted på denne siden.

Varmepumpe er et ”omvendt kjøleskap” som typisk bruker 1 kWh og gir deg 3 kWh i form av varme. For å få best mulig utnyttelse av investeringen er det viktig at varmepumpen har riktig størrelse i forhold til det den skal varme opp. I boligsammenheng vil dette normalt innebære dimensjonering for å dekke mellom 40 og 60 prosent av det du trenger for å holde det varmt den kaldeste vinterdagen. En moderne 200 m² enebolig vil kunne greie seg med en varmepumpe på 5-6 kW. Blir varmepumpen for stor vil den starte og stoppe mer enn nødvendig. For god økonomi er det derfor viktig at varmepumpen er liten nok til at den får gå mesteparten av året, og at du bruker tilleggsvarme på de kaldeste dagene om vinteren.

Varmepumper basert på grunnvarme er en god løsning for litt større energibrukere (over 30-35.000 kWh/år). Denne type varmepumpe fordrer vannbåren oppvarming. Usikkerheten er først og fremst knyttet til grunnboringen, som kan koste 30-60.000 kr, mens selve varmepumpen gjerne koster 50-60.000 kr. Denne investeringen må betales av den energien man får gratis, og da må man altså ha et årlig oppvarmingsbehov (vannvarming + boligvarming) av en viss størrelse.

Luft/Luft-varmepumper (varmepumper som henter varme fra uteluften og leverer varme direkte i ett punkt i boligen) har i løpet av de siste årene hatt en gunstig prisutvikling. Erfaringene med disse har stort sett vist at investeringen var lønnsom, selv om noe av gevinsten ofte har vært tatt ut gjennom økt komfort i boligen. Det viktigste ved valg av varmepumpe er at du søker kvalifisert råd om hva som lønner seg for deg. Sjekk gjerne flere steder slik at du får det mest gunstige tilbudet som gir deg mest energi for pengene og en faglig godt utført installasjon.

Energimerking skal gjøre at forbrukere får informasjon om apparaters energibruk, og dermed kan etterspørre energieffektive produkter. Hvitevarer, lyskilder og mindre klimaanlegg som omsettes på det norske markedet skal være energimerket i henhold til EUs krav om energimerking.

Hvert år selges over en million hvitevarer i Norge. For de fleste hvitevarer er det påbudt med energimerking. Hvitevarer som skal energimerkes er: Kjøle- / fryseapparater, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kombinerte vask/tørk maskiner og stekeovner.

Varmtvannsberedere vil bli omfattet av ordningen i nær fremtid.

Produkter som er utstilt for salg eller utleie skal være påført energimerking. Det er butikkenes ansvar at produktene er riktig merket i butikkene. Produsentene har ansvar for at butikkene får riktige merkelapper til produktene.

NVE er tilsynsmyndighet for energimerkeordningen. Tilsynet omfatter å kontrollere at apparater i butikkene er riktig merket, og at opplysningene på merkingen er korrekt.

Energimerkeordningen er hjemlet i lov om merking av forbruksvarer, med tilhørende forskrifter, og er en del av EU-direktiver om energimerking. Olje- og Energidepartementet (OED) forvalter sammen med andre departementer det norske lovverket knyttet til energimerking. Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomfører kontroll i butikkene og testing av produkter på oppdrag fra NVE. 

Se www.energimerking.no

Enova har ingen permanente støtteordninger rettet mot de enkelte husholdningene. Det er pr. september 2006 innført en midlertidig støtteordning til kjøp av visse typer varmepumper, pelletskaminer og automatiske styringssystemer, se Enovas hjemmeside www.enova.no. Lokalt/regionalt er det kun Oslo kommune som har et fast støtteprogram. Dersom du bor i et borettslag eller sameie kan man søke Enova om støtte gjennom deres program for bygninger.

Enova har også en rekke støtteordninger for produksjon av fornybar energi, tiltak for energieffektivisering og omlegging av energien innenfor bygg- og anleggssektoren og for industrien.

Du finner mer informasjon om dette på www.enova.no 

Dersom du er pålagt tilknytning til fjernvarmenettet kan du ikke si opp fjernvarmeavtalen. Du er ikke pålagt å benytte deg av fjernvarmen, men dersom fjernvarmeleverandøren benytter seg av tilknytningsavgift og/eller fast årlig avgift, kan leverandøren kreve betalt for dette uavhengig av om du benytter deg av fjernvarmen eller ikke.

For en kunde som ikke er pålagt tilknytning, dvs en frivillig kunde, vil muligheten for å si opp en fjernvarmeavtale være styrt av kontrakten mellom partene.

Enhver som er pålagt å tilknytte seg fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 66 a, har rett til å klage til NVE over priser og andre leveringsvilkår. Frivillig tilknyttede kunder kan også klage til NVE over priser.