Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Fra 1.7.2010 er det konsesjonspliktig å bygge, eie, og drive nye fordelingsnett. Kundespesifikke nett er derimot unntatt konsesjon, og du har selv anledning til å bygge slikt ledningsnett. En forutsetning er imidlertid at nettet overholder de sikkerhetskrav som stilles, og at installasjonen foretas av fagfolk. Med kundespesifikke anlegg menes elektriske anlegg som eies og brukes av bare denne kunden selv. Dette innebærer at forsyningsnett innad på kundespesifikke industriområder, gårdstun og lignende vil være unntatt konsesjonsplikt.
Når det bygges et nytt hus eller en hytte må det bygges nye nettanlegg for å overføre strømmen til boligen. Bygging av nye nettanlegg frem til boligen gjøres av nettselskapet, men selskapet kan kreve at du som kunde dekker hele eller deler at investeringen. Det er derfor viktig at du tar kontakt med det lokale nettselskapet og ber om å bli orientert om kostnader og øvrige vilkår for å bli tilknyttet strømnettet. Denne informasjonen er nettselskapene pliktig å gi etter regelverket, jf. § 13-5 og 17-5 i forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (http://www.lovdata.no/for/sf/oe/xe-19990311-0302.html). Hvis du ikke er fornøyd med den informasjonen du får, eller du mener at nettselskapet krever for mye/setter urimelige krav, kan du bringe saken inn til NVE for avgjørelse.
Boligeier eier det elektriske anlegget og skal sørge for nødvendig ettersyn og vedlikehold slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Du som eier er også ansvarlig for at du ikke bruker eller kopler til elektrisk utstyr til anlegget slik at det kan skade liv eller eiendom. For vanlige forbrukere betyr det at de må engasjere elektrofagfolk til å utføre ettersyn og utbedringer. Det bør utføres regelmessig ettersyn av anlegget, f.eks. hvert tiende år for boliger eller oftere på et eldre anlegg. I borettslag eller sameier har styret en plikt til å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet på fellesområdene. De har også plikt til å gjøre andelseieren /sameieren oppmerksom på det ansvar denne har etter forskriften. Det vil si at den enkelte andelseier/sameier har det samme ansvaret for det elektriske anlegget inne i boligen som for en eier av en enebolig. Fra 1. januar 1999 ble det innført et krav om samsvarserklæring fra elektroentreprenøren til eieren av det elektriske anlegget ved installasjon av nye anlegg eller ved endringer i eksisterende anlegg. Denne dokumentasjonen skal bekrefte at anlegget er i samsvar med de sikkerhetskravene som er gitt i forskriften. Som eier av anlegget skal du til enhver tid ta vare på denne dokumentasjonen. Dokumentasjonskravet gjelder kun for elektriske anlegg utført etter 1. januar 1999. Hvis du leier bolig vil ansvaret i de fleste tilfeller begrense seg til å melde fra om feil og mangler ved anlegget til eieren av anlegget, dvs. boligeieren. Feil og mangler som leietakeren plikter å melde fra om, må være av en slik karakter at et utrent øye kan se det. Dersom det er feil eller mangler som kan skade liv eller eiendom og leietakeren forstår dette, plikter vedkommende å gripe inn og avverge faren. Leietakeren har også vedlikeholdsansvaret for det elektriske utstyret i boligen, som elektrisk komfyr, lamper, TV, elektriske kontakter og brytere. Dersom du som leietaker opplever at boligeier ikke tar sitt ansvar alvorlig, kan du kontakte det lokale elektrisitetstilsyn (DLE). Har du spørsmål om ditt ansvar, kontakt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på tlf. 33 41 25 00.
Du er ansvarlig for den elektriske installasjonen og det elektriske utstyret i boligen din. All elektrisk installasjon skal utføres av en elektroinstallatør, bortsett fra det du har lov til å gjøre selv.
Virksomheter som tilbyr installasjon av elektrisk anlegg skal være registrert hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Du kan selv se hvem som er registrert og hvor den nærmeste virksomhet er ved å gå inn på: http://elinstreg.capgemini.no/login.jsp
Du kan selv:
Lavvoltsanlegg (under 50 volt) kan monteres dersom:
For lavvoltanlegg som forlegges i ikke brennbart materiale gjelder ikke begrensningen i 1. og 3. kulepunkt.
De fleste nettselskaper er med hjemmel i lov pålagt å føre tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr innenfor sitt forsyningsområde. DLE er ved nettselskapet derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet og fører tilsyn under DSBs kontroll. DLE fører tilsyn med alle elektriske lavspenningsinstallasjoner som er tilknyttet nettselskapets forsyningsanlegg. Videre fører DLE tilsyn med omsetningen av elektrisk utstyr innenfor nettselskapets forsyningsområde. DLE vil kunne komme hjem til deg og føre kontroll med ditt elektriske anlegg. Du er da ut fra lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr pliktig til å la DLE få tilgang til det elektriske anlegget i din bolig. Ut fra føringer gitt av DSB skal bl.a. 5 % av alle boliger kontrolleres hvert år. Dette tilsynet har du allerede betalt for som en del av den nettleien som du betaler til nettselskapet. Har du noen spørsmål om sikkerheten i ditt elektriske lavspenningsanlegg, kan du kontakte DLE.
Dersom du vurderer å starte egen kraftproduksjon er det en rekke ting man bør tenke på. NVE har utarbeidet en veileder for planlegging, bygging og drift av små kraftverk som er nyttig dersom du ønsker å starte småskala vannkraftproduksjon.
Energiloven regulerer forhold vedrørende fjernvarmepriser og andre leveringsvilkår. I loven er det ikke beskrevet et detaljert opplegg for beregning av pris. Ansvaret for utformingen av tariffer ligger hos fjernvarmeleverandøren. Grunnstrukturen i fjernvarmetariffen kan bestå av tre ledd. Disse er tilknytningsavgift, fast årlig avgift og pris for bruk av varme. Loven bestemmer at prisen for bruk av fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. Prisen for fjernvarme skal derfor være lik eller mindre enn prisen for elektrisk oppvarming.
NVE har utformet et forslag som forenkler prosessen for deg som produserer elektrisitet til eget forbruk, men som i enkelttimer har overskuddskraft som du ønsker å selge til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften og tariffere deg netto energiledd, og at du slipper å betale andre tariffledd for innmating av kraft. NVE har laget følgende definisjon av plusskunder:
Sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i nettet. Produksjonsenheter hvor det kreves omsetningskonsesjon eller sluttbrukere med produksjon som også leverer elektrisk energi til andre sluttbrukere, er ikke omfattet av ordningen for plusskunder.
Eksempler på slike kunder kan være passivhus med solceller på taket eller liknende som i enkelttimer genererer overskuddskraft. Nettselskapet avgjør selv om de ønsker å tilby en forenklet løsning for plusskunder. Nærmere detaljer om ordningen finnes her.