Ofte stilte spørsmål

Elsertifikater er en støtteordning som gjør det mer lønnsomt å investere i kraftproduksjon basert på fornybare energikilder, som vann, vind, sol og bioenergi. Kraftverkene som kommer inn under ordningen blir tildelt elsertifikater etter hvor mye strøm de produserer, mens kraftleverandører og strømbrukere blir pålagt å kjøpe elsertifikater for en nærmere angitt andel av strømmen som selges eller brukes.

Det er særlig kraftprodusenter, kraftleverandører, nettselskap og store strømkunder som må forholde seg til elsertifikatordningen. Vanlige strømkunder vil få et påslag i strømprisen og informasjon om ordningen på strømregningen. I 2012 antas det at de fleste husholdninger vil få en ekstra utgift som er mindre enn 200 kroner. Kraftleverandørene vil viderefakturere kostnadene de har hatt i forbindelse med elsertifikatkjøp til strømkundene.

NVE vil forvalte ordningen i Norge, og vil også godkjenne kraftverk som skal få støtte. Statnett har ansvaret for et register som vil gi oversikt over utstedte, overførte, omsatte og annullerte elsertifikater.

Bakgrunnen for elsertifikatordningen er et ønske om økt fornybar kraftproduksjon, som er bra for klimaet, bedrer forsyningssikkerheten og bidrar til økt verdiskapning. Elsertifikatordningen innføres nå fordi Norge og Sverige er kommet fram til en avtale om et felles marked. Ordningen er også et ledd i Norges oppfølging av EUs fornybardirektiv. Det er Stortinget som har vedtatt ordningen gjennom Elsertifikatloven. Olje- og energidepartementet har sendt på høring en forskrift som beskriver detaljene i ordningen.

Gjennom å tillate handel med sertifikater over landegrensene kan vi utnytte de fornybare ressursene på en effektiv måte, fordi investeringene i fornybar energi skjer der forholdene er gunstigst. Et av målene med elsertifikatordningen er at de mest lønnsomme prosjektene gjennomføres først. Ett felles norsk-svensk marked gjør at markedet blir større, mer likvid og mer effektivt, slik at det blir mer attraktivt å investere i fornybar energi.

På kort sikt kan etableringen av et norsk-svensk marked gi en priseffekt på eksisterende svenske sertifikater. På lengre sikt vil det norsk-svenske markedet ikke ha stor påvirkning på prisene vi har sett i de svenske markedet. Det er den landbaserte vindkraften som vil sette prisen, og på dette området er kostnadene omtrent de samme i begge land.

Beregninger viser at landbasert vindkraft vil stå for ca halvparten av den økte kraftproduksjonen. Det er gode forutsetninger for vindkraft i både Norge og Sverige. Det felles elserifikatmarkedet vil trolig i tillegg føre til mer vannkraft i Norge og mer bioenergi i Sverige.

Det er markedet som bestemmer hvor den nye fornybare produksjon vil bli etablert. Kraftproduksjonen vil bli lagt der investorene finner det mest lønnsomt, uavhengig av land. Det er omtrent like gode forutsetninger for vindkraftutbygging i begge land. Det forventes økt utbygging av vannkraft i Norge, mens det antas at det vil bli bygget mer bioenergi i Sverige.

Det er enkelte forskjeller mellom den norske og svenske ordningen. Dette er en av dem, som Stortinget bestemte da Elsertifikatloven ble vedtatt. Norge og Sverige har et felles mål om å få økt elkraftproduksjonen med 26,4 milliarder kWh innen utgangen av 2020. Norge ønsker at ordningen skal sikre dette, mens Sverige ønsker å tillate at ny kraftproduksjon også blir med etter 2020. NVE er kjent med at flere har påpekt at det kan bli krevende å ha startet produksjon av kraft i et tilstrekkelig antall kraftverk innen 2020.

Datoene er bestemt av Stortinget gjennom Elsertifikatloven.

Overgangsordningen for kraftverk som er i produksjon er bestemt av Stortinget.

Det finnes ulike analyser av elsertifikatmarkedet. NVE publiserer ikke prognoser for sertifikatbalansen.

Kvotekurven i Elsertifikatlover viser hvor stor andel av strømmen som kraftleverendører selger og store strømkunder bruker, som det må kjøpes elsertifikater for. I 2012 er tre prosent av strømmen kvotepliktig.

Det tar tid å etablere ny produksjon, og Norge vil derfor ha underskudd av elsertifikater de første årene. Sverige har et overskudd av elsertifikater, og norske kraftleverandører og visse strømkunder kan derfor kjøpe svenske sertifikater.

Prisen på elsertifikatene vil avgjøre hvor mye en vanlig strømkunde vil måtte betale. Kvotekurven i Elsertifikatloven sier dessuten hvor mye av strømmen vi bruker det må kjøpes sertifikater for. Det første året vil de aller fleste husholdninger betale under 200 kroner for elsertifkatordningen.

Overgangsordningen sier at følgende anlegg som er satt i produksjon får være med i ordningen: Anlegg for produksjon av elektrisk energi basert på fornybare energikilder må: a) ha hatt byggestart etter 7. september 2009, b) være et vannkraftverk med installert effekt inntil 1 MW som hadde byggestart etter 1. januar 2004. For slike anlegg defineres installert effekt som 0,85 ganger påstemplet merkeytelse på generator, eller c) varig øke sin energiproduksjon med byggestart etter 7. september 2009.

Behandling av søknader om godkjenning av anlegg har tatt lenger tid enn forventet. Under behandling av søknader om godkjenning av anlegg er det blitt avdekket at flere av kraftverkene ikke er bygget i henhold til gitte tillatelser og krav. Dette har forsinket arbeidet med godkjenning av anleggene. Alle anlegg som blir godkjent vil imidlertid få en tildelingsperiode tilsvarende 15 år, minus den tiden kraftverket eventuelt har vært i drift før 1.1.2012. NVEs saksbehandlingstid vil det bli kompensert for ved at tildelingsperioden forlenges på slutten.