Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Det er nødvendig med løyve for uttak av grunnvatn som går over det omfang som er naturleg for eigedomen. NVE er delegert myndigheit til å gje løyve til blant anna uttak av grunnvatn og andre tiltak som kan påverke grunnvatnet.
Vassressurslova omfattar også grunnvatn. Hovudregelen er at grunnvatnet tilhøyrer eigaren av den grunnen som grunnvatnet ligg under, jf. § 44. Råderetten over grunnvatnet er likevel avgrensa.
Grunneigaren kan i utgangspunktet ta ut vatn til hushald og husdyr på eigedomen utan konsesjon, men ikkje så mye at restvassføringa i nærliggande vassdrag blir mindre enn den alminnelege lågvassføringa. I så fall er vassuttaket konsesjonspliktig, jf. § 44 andre ledd og § 45 fyrste ledd.
Elles er hovudregelen at uttak av grunnvatn "som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanleg å drive på slike eiendommer", er konsesjonspliktig, jf. § 45 andre ledd, bokstav b.
Vassdragsstyresmakta har fått fullmakt til å fastsetje at "annen rådighet over eller påverkning av grunnvann" er konsesjonspliktig. Konsesjonsplikt kan fastsetjast i det enkelte tilfellet (enkeltvedtak), eller det kan fastsetjast i forskrift, jf. § 45 andre ledd, bokstav c.
Eksempel på tiltak som normalt vil vere konsesjonspliktig er uttak til vasskrevande industri, turistanlegg, offentleg vassforsyning og settefiskanlegg.
Uttak av grunnvatn som var etablert før vassressurslova trådde i kraft blir konsesjonspliktige viss uttaket aukast eller endrast, og tiltaket ville vore konsesjonspliktig om det var nytt.
Søknaden
Det er utarbeida ein mal for søknad om uttak av grunnvatn. Lenke til denne finn du nedst på sida. Kor omfattande søknaden må vere vil vere avhengig av omfanget av tiltaket. Dersom søknaden gjeld uttak av grunnvatn til settefiskanlegg, fins det eigen mal for dette. Innhaldet i denne må da være med i søknaden i tillegg.
Les meir om grunnvatn på hydrologisidene.