Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Sørlige Nordsjø er det eneste havområdet i norsk økonomisk sone som har større sammenhengende havdyp som egner seg for bunnfaste installasjoner. Sørlige Nordsjø I er i hovedsak karakterisert av områdetypen Vindkraftområder som muliggjør direkte eksport til Nord-Europa som er nærmere beskrevet i kapittel 3.7.
Geografi Sørlige Nordsjø I. Kart: NVELast ned stort kart
Nøkkeltall for Sørlige Nordsjø IType anlegg: BunnfastAntatt mulig kapasitet (MW): 1000-1500Totalt areal (km2): 1375Areal innenfor aktuelt havdyp (km2): 1262Dybde (m): 50-70Gjennomsnittlig dybde (m): 64Gjennomsnittlig vindhastighet (m/s): 10,2Minste avstand til kyst (km): 149Minste avstand til bygning (km): 149Gjennomsnittlig signifikant bølgehøyde (m): 2,1Høyeste signifikante 50-årsbølge (m): 12,2Minste avstand til Tonstad transformatorstasjon (km): 235Antatte fullproduksjonstimer (timer/år): 4050
Sørlige Nordsjø I ligger i relativ nærhet til planlagte utvekslingsforbindelser mellom Norge og Tyskland, Norge og Nederland og Norge og Storbritannia. Det bør derfor vurderes å knytte et eventuelt vindkraftverk i dette området til en slik forbindelse.
NVE har per september 2010 konsesjonssøknader for to forbindelser mellom Norge og Tyskland til behandling1. Begge forbindelsene er planlagt med overføringskapasitet på 1400 MW, og med tilknytningspunkt i nærheten av Tonstad i Sirdal kommune.
Vurderinger rundt lønnsomheten i å knytte vindkraftverk til utenlandskabler er presentert i kapittel 3.5.
Avstanden til land fra Sørlige Nordsjø I er så stor at kun likestrømsteknologi antas å være aktuelt for tilknytning til kraftnettet. Hvis et eventuelt vindkraftverk skal knyttes til land med en egen kabel vil det være hensiktsmessig å gjøredette i allerede etablerte tilknytningspunkt for utenlandskabler i Vest-Agder, nærmere bestemt Feda eller området rundt Tonstad. Årsaken til dette er at vindkraften fra Sørlige Nordsjø I sannsynligvis vil bli eksportert til utlandet store deler av tiden.
Ved å samlokalisere tilknytningspunktene kan forsterkningsbehovet i nettet på land reduseres. En slik løsning kan likevel utløse forsterkningsbehov i landnettet, da spesielt med tanke på å kunne håndtere situasjoner der det er stor produksjon fra vindkraftverket samtidig som det er import til Norge.
En tredje løsning for nettilknytning av vindkraftverk i dette området kanvære å knytte kraftverket direkte til utlandet, for eksempel Tyskland, uten forbindelse til Norge. Slik det går fram av kapittel 12.2 har Tyskland relativt høyt støttenivå for offshore vindkraft. Det er imidlertid uklart om et vindkraftverk som er bygd i norske havområder, og knyttet direkte til Tyskland, vil kunne motta tysk støtte. Juridiske avklaringer rundt dagens lovverk vilderfor kunne være nødvendig før en slik løsning blir aktuell.