Dybde er en vesentlig kostnadsdriver i fundamentering av bunnfast vindkraft. Utenfor kysten av Norge blir det de fleste steder raskt dypt, noe som begrenser de tilgjengelige arealene. Direktoratgruppen har i sitt arbeid vurdert dybder ned til 70 meter som aktuelle for bunnfast vindkraft. Når det gjelder flytende turbiner står man friere med tanke på havdybder enn ved bunnfaste turbiner. For disse er det lagt til grunn dybder mellom 120 og 400 meter.
Kraftsystemet er også viktig for valget av arealer. Det er definert tre typer områder som tar hensyn til ulik innpassing i kraftsystemet.
1. Vindkraftområder i tilknytning til store magasinkraftverk
2. Vindkraftområder som muliggjør direkte eksport til Nord-Europa
3. Vindkraftområder som muliggjør sikring av regional (nasjonal) energibalanse
Et utredningsområde for havbasert vindkraft bør falle i minst en av de tre ovennevnte kategoriene.
Vindressursen og beregnet produksjon er viktige parametere i planleggingen av et vindkraftverk, men er likevel i liten grad tatt hensyn til i direktoratgruppens vurderinger. Årsaken til dette er at det i alle aktuelle områder er relativt gunstige vindforhold, der vindkraftverk kan forventes å oppnå høy brukstid.
I sørlige deler av havområdene er beregnet brukstid høyere enn nord for Stad,
men i disse områdene vil et vindkraftverk også produsere mer i takt med britiske, danske og tyske vindkraftverk. Nord for Stad kan dette unngås, men brukstiden her er lavere flere steder.
Flere former for samordning mellom petroleumsinnretninger og vindkraft har vært vurdert. Det er i hovedsak når det gjelder tilknytning til kraftnettet på land at det virker å være hensiktsmessig med en samordning mellom petroleumsinteresser og havbasert vindkraft. Dette forholdet er ikke vektlagt
i utvelgelsen av utredningsområdene. Videre utredninger kan klargjøre om noen av områdene egner seg for samordning mellom petroleumsinnretninger og vindkraft.
Den norske kysten og norske sjøarealer dekker et stort område som har mange miljø- og arealinteresser. Det er i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplaner for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen lagt frem en omfattende dokumentasjon av de viktigste miljøinteressene. Disse interessene vil også ha betydning for en eventuell etablering av vindkraft til
havs.
Når det gjelder naturmangfold har direktoratgruppen særlig fokusert på sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Mange av de foreslåtte områdene er grunne og kystnære og overlapper dermed med viktige områder for fisk og sjøfugl. Det er utarbeidet en sårbarhetsindeks for fugl og vindkraft.
For fisk og sjøpattedyr er det lagt til grunn beskrivelser og utredninger gjort i
forbindelse med forvaltningsplanene.
Friluftslivs- og reiselivsinteressene vurderes å ha størst betydning i kystnære områder. Når det gjelder virkninger for kulturminner legges det til grunn at potensialet for funn er stort i enkelte områder. Nærmere kartlegging i tilknytning til prosjektplanleggingen er nødvendig for å avklare dette.
Det er en betydelig skipstrafikk langs hele norskekysten. Det er særlig tre forhold som er av betydning når det vurderes mulige områder for vindkraft. Det er risikotrafikk, internasjonale trafikkseparasjonssystemer og farleder langs kysten.
Fiskeri i Norge har lange tradisjoner. Det er stor biologisk produksjon og viktige fiskerier langs hele norskekysten. Både havfiskeflåten og kystfiskeflåten lander årlig store verdier. Et generelt trekk er at relativt grunne områder som synes egnet for vindkraft også i mange tilfeller er viktige for fiskeri. Dette
indikerer at det vil være mulige interessemotsetninger mellom fiskeri og vindkraft i flere områder langs kysten.
Petroleumsvirksomheten har interesser i både Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. For eksisterende felt, funn og innretninger vil det være relativt enkelt å avklare mulige interessemotsetninger og arealkonflikter. I områder som er mindre modne eller ikke åpnet for petroleumsvirksomhet er framtidige
petroleumsforekomster bare i liten grad eller ikke kartlagt.
Når et vindkraftverk er etablert, vil kartlegging av ressursene ved hjelp av seismikk og brønner være svært vanskelig. Derfor kan det være behov for nærmere kartlegging før tildeling av arealer for havbasert vindkraft.
Forsvaret har interesser knyttet til øvingsområder, radaranlegg og annen infrastruktur. Mulighet for sameksistens vil i de fleste tilfeller måtte avklares konkret når lokalisering og omfang av eventuelle vindkraftverk er kjent.
Det er også tatt hensyn til kabler, rørledninger, luftfart og værradarer i direktoratgruppens valg av aktuelle utbyggingsområder.
Arbeidsmåte
Direktoratgruppen har i arbeidet med å finne områder for mulig etablering av havbasert vindkraft, lagt ned et betydelig arbeid i å kartlegge ulike arealbruks- og miljøinteresser.
Geografiske informasjonssystemer (GIS) har vært et meget nyttig verktøy, som primært er benyttet til to formål i prosjektet.
1. Visualisering av teknisk-økonomiske forhold og arealbruksog
miljøinteresser.
2. Utvelging av områder basert på en analyse av teknisk-økonomisk
egnethet og andre arealbruks- og miljøinteresser.
Første forslag til utredningsområder ble gjort basert på kartstudier, med spesielt fokus på teknisk egnethet (blant annet dybdeforhold, avstand til kyst og tilknytningspunkter, nærhet til områder med stort/presset energibehov).
Med bakgrunn i tilgjengelig informasjon om andre arealbruks- og miljøinteresser, ble antall områder redusert og justert flere ganger. Det er søkt å ta hensyn til viktige interesser i valget av arealer, så langt disse interessene har
latt seg identifisere.
Det er lagt særlig vekt på virkninger for petroleumsinteresser, skipsfart og fiskeri, og miljøinteresser som (foreslåtte) vernede områder, særlig verdifulle områder (SVO), sjøfugl og fisk.
Forsvarets interesser og luftfartsinteressene er også tatt med i vurderingene så langt direktoratgruppen har informasjon. Det har gjennom arbeidet med å finne
aktuelle utredningsområder vist seg at det finnes viktige areal- og miljøinteresser i de fleste områdene som er foreslått.
Direktoratgruppen legger til grunn at det videre arbeidet med å kartlegge og utrede de foreslåtte områdene baseres på naturmangfoldlovens prinsipper om krav til kunnskapsgrunnlag og økosystembelastning, jf. naturmangfoldloven §§ 8-12.
På kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone vil bestemmelsene
i §§ 1, 3 til 5, 7-10, 14 til 16, 57 og 58 gjelde så langt de passer.
Som en del av arbeidet har direktoratgruppen fulgt med på prosjekter innen forskning og utvikling samt internasjonale utredninger relatert til havbasert vindkraft. Det er også kartlagt erfaringer fra Tyskland, Nederland, Storbritannia og Danmark.
Størrelsen på de foreslåtte utredningsområdene er avhengig av om det forutsettes bruk av bunnfast eller flytende teknologi. For bunnfaste vindkraftverk legges det til grunn at anleggene skal kunne knyttes til regionalnettet på land. Det er derfor forutsatt at det i disse områdene kan bygges ut i størrelsesorden 100-300 MW i hvert område, med unntak av
områdene Sørlige Nordsjø 1 og 2 der det legges til grunn en minimumsutbygging på 1000 MW og en maksimal utbygging på henholdsvis 1500 og 2000 MW.
Områdene i sørlige Nordsjø er store fordi kostnadene ved nettilknytning vil være større enn for de andre områdene. For områdene for flytende vindkraft er
det av samme grunn lagt til grunn større utbyggingsomfang. For disse er det forutsatt at det kan bygges ut i størrelsesorden 500-1500 MW. Med en utbygging som skissert vil vindkraftverk i de foreslåtte områdene samlet kunne produsere mellom 18 og 44 TWh.
Det presiseres at installert effekt og forventet produksjon må anses som en indikasjon. Tallene indikerer imidlertid at det er mulighet for betydelig vindkraftproduksjon innenfor de valgte områdene. Nærmere analyser og utredninger vil bidra til å avgrense områdene ytterligere og gi sikrere
informasjon om mulige utbyggingsløsninger.
Generelt kan det sies at fleksibiliteten når det gjelder installert effekt i de store
områdene er større enn i de mindre områdene. Både antall områder og størrelsen på dem må forventes å bli redusert i den videre prosessen før arealer åpnes for utbygging.
Det er ikke erfaringer med havbasert vindkraft i Norge, bortsett fra et års driftserfaringer med Hywind. Internasjonalt er det også bygget relativt få havbaserte vindkraftverk. Kunnskapen om hvilke virkninger havbasert vindkraft har for naturmiljøet er begrenset da det er gjennomført få undersøkelser, og
de etablerte vindkraftverkene er relativt nye (inntil 10 år).Virkninger på fugl, fisk og sjøpattedyr er derfor ikke godt kjent.
Overføringsverdien til norske forhold vil også være begrenset da både bunnforhold og artssammensetning er annerledes enn for andre land rundt Nordsjøen. Dette gjelder også tekniske erfaringer da vindforhold og havdybder i Norge ikke er direkte sammenlignbare med andre land rundt Nordsjøen.
Direktoratgruppen legger til grunn at det vil være behov for for- og etterundersøkelser for viktige tema som for eksempel fugl og fisk dersom det skal bygges ut havbasert vindkraft i Norge. Dette vil være nødvendig for å klargjøre reelle virkninger og øke kunnskapsgrunnlaget for senere utbygginger.
Strategisk konsekvensutredning
Direktoratgruppen har foreslått et program for strategisk konsekvensutredning
som omfatter følgende tema:
- Kraftproduksjon, kraftsystem og marked
- Forholdet til lovverk, planer og verneområder
- Naturmiljø, herunder sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og bunnsamfunn
- Nærings- og samfunnsinteresser, herunder fiskeri og havbruk,
petroleumsinteresser, skipsfart, kulturmiljø, landskap,
friluftsliv, reiseliv, Forsvaret, næringsliv og sysselsetting og
annen arealbruk
- Risiko
- Samlede virkninger
- Virkninger for andre land
Konsekvensutredningene bør i den grad det er hensiktsmessig samkjøres med utredningsarbeid for forvaltningsplanene for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Utredningene skal gjøres slik at det er mulig å sammenligne og rangere områder. Det skal beskrives mulige tiltak som kan redusere ulemper for
berørte interesser, herunder ytterligere avgrensning av arealene.