Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Skred i leirområder har gjentatte ganger tatt liv og eiendom, og potensielle leirskred utgjør en stor skaderisiko i mange områder i Norge. I 2001 satte NVE i gang et program for å risikoklassifisere kartlagte kvikkleiresoner, og følge opp de mest skredfarlige sonene med nøyere undersøkelser og sikringstiltak.
Det er til nå kartlagt over 1800 skredfarlige kvikkleiresoner i Norge. Sonene er klassifisert etter faregrad, konsekvens og risiko.
Om lag 200 soner er i høye risikoklasser. Siden 2001 har NVE fortløpende overlevert kart og rapporter for kvikkleiresonene til de aktuelle kommunene.
Kartleggingen har til nå stort sett omfattet Sørøst-Norge og Trøndelag, der vi finner de største forekomstene med kvikkleire. Den videre kartleggingen nordover er startet.
For soner i høye risikoklasser må det gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare risikoen og vurdere tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse. NVE bistår kommunene i dette arbeidet og i planlegging og gjennomføring av sikringstiltak.
Siden 2001 har NVE brukt om lag 250 millioner kroner på utredning og sikring av utsatte kvikkleireområder. Det er kun kvikkleiresoner over 10 dekar som er kartlagt. Skredfarlig kvikkleire finnes derfor også utenfor de kartlagte sonene.
Dette er kvikkleireKvikkleire er opprinnelig leirpartikler som er avsatt i sjøvann. Leirpartiklene er små, lette og ofte forholdsvis flate. Når leirpartiklene kommer i kontakt med saltvann blir de elektrisk ladet (+ og -). Dette resulterer i at leirpartiklenes kanter tiltrekker hverandre (fnokking) og bindes sterkt sammen.
Det dannes et gitter (korthusstruktur) med innesluttet vann. Ved landhevingen etter siste istid har marine leiravsetninger blitt liggende over havnivået. Over tid er saltet vasket ut og de elektriske ladninger er redusert. Det dannes derved kvikkleire. Den tåler stort trykk i vertikal retning, men ved horisontal påvirkning kan gitteret klappe sammen og leirpartiklene flyter i frigjort vann.
Resultatet blir kvikkleireskred. Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover, og ta store områder.
Kommunenes ansvar Ved all ny utbygging i områder der det kan være fare for kvikkleireskred må kommunene forvisse seg om at tilfredsstillende sikkerhet mot skred oppnås. Dette gjelder både i og utenfor kartlagte faresoner. NVE har gitt retningslinjer for flaum- og skrefare i arealplanar. I samarbeid med den geotekniske bransjen er det utviklet en veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter mer sprøbruddegenskaper.
Det er også utviklet en veileder for små inngrep i kvikkleiresoner, som er ment for små ikkesøknadspliktige inngrep i kvikkleiresoner.
Har du spørsmål om grunnen der du bor må du ta kontakt med din kommune.
Kvikkleirekart Du kan finne kvikkleirekart og rapporter for kartlagte områder på lenken øverst på siden eller på NVEs karttjeneste. På NVEs karttjeneste kan du samtidig se hvor NVE har utført sikringstiltak mot skred, erosjon og flom. Klikk deg innpå NVEs karttjeneste zoom inn til ønsket område hak av ”kvikkleire – faregrad” og eventuelt ”sikringstiltak” i temalisten til venstre trykk deretter ”oppfrisk kart” Du vil få et kart med oversikt over kvikkleiresoner og hvilken faregrad sonene har. På www.skrednett.no kan du også finne risikokartene for kvikkleireskred.