Om plan for skredfarekartlegging
Plan for skredfarekartlegging, heretter kalt Kartleggingsplanen, er resultat av en helhetlig gjennomgang av oppgavene knyttet til skredfarekartlegging i NVEs regi, med hovedfokus på kartproduktene. Kartleggingsplanen angir retningen for kartlegging av skredfare framover og peker på utviklingsbehov og prioriterte oppgaver. I tillegg omfatter planen lister med geografiske områder som prioriteres for nykartlegging. Behov for metodeutvikling og revisjon av allerede gjennomført kartlegging framgår av prioriterte oppgaver.
Dette er et strategisk dokument som vil legge rammene for kartlegging i årene framover og være et grunnlag for prioriteringene med hensyn på farekartlegging for ulike typer skred. Samtidig ser vi at dette er et omfattende saksfelt, hvor det er en stadig utvikling. Å skulle foreta en utvelging og prioritering av områder for kartlegging på en objektiv måte er svært krevende og innebærer vurdering av en rekke forhold. Vi vil derfor verdsette innspill og tilbakemeldinger som kan bidra til videreutvikling av planen. Det vil bli foretatt revisjon av kartleggingsplanen etter hvert som mer informasjon og nye forutsetninger foreligger.
Planen bygger på et omfattende grunnlagsarbeid gjennomført i fire prosjektgrupper. For å sikre medvirkning fra brukerne ble det vinteren 2010 gjennomført en omfattende innspillsrunde. Det kom innspill fra i alt 330 kommuner, 7 fylkeskommuner og samtlige fylkesmenn. Prosjektgruppene har tatt dette med i sine vurderinger.
Behov for grunnlagsdata
Gjennomføringen av skredfarekartlegging er avhengig av at nødvendig underlag er tilgjengelig. Vi vil særlig framheve betydningen av kvartærgeologisk kartlegging for skredfarevurdering. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ansvaret for kvartærgeologisk kartlegging. Det er et stort udekket behov i flere deler av landet for kvartærgeologiske kart i målestokk 1: 50 000 eller større.
Tilgangen til detaljerte høydedata som underlag for bedre terrengmodeller, er videre viktig for skredfarekartlegging av alle skredtyper. Statens Kartverks arbeid med en nasjonal satsing på laserskanning vil bidra vesentlig til å framskaffe bedre grunnlag for skredfarekartlegging.
Det er pekt på følgende behov knyttet til grunnlagsdata:
- Bedre dekning av kvartærgeologiske kart i målestokk 1:50 000 eller større
- Fulldigitalisere eksisterende kvartærgeologiske kart (løsmassekart)
- Mer detaljerte høydedata i skredutsatte områder og satsing på et nasjonalt program basert på laserskanning
- Økt innsats på registrering av skredhendelser i bebygde områder
- Økt kvalitet på registreringer i skredhendelsesdatabasen
- Ferdigstille database for ustabile fjellparti
Farekartlegging av prioriterte områder
For hver skredtype er det utarbeidet prioriteringslister for farekartlegging. Nytt i statlig sammenheng er at planen også omfatter faresonekartlegging for snøskred, steinsprang og jordskred. For å vinne erfaring med denne typen kartlegging, og som grunnlag for en veileder for faresonekartlegging, gjennomfører NVE et pilotprosjekt i en utvalgt kommune.
Av prioriteringslistene i kapittel 6 framgår det hvilke geografiske områder som er prioritert for nykartlegging. NVEs kartlegging retter seg først og fremst mot eksisterende bebyggelse. Ved identifisering og prioritering av områder er det derfor lagt vekt på hvor det bor og oppholder seg mennesker innenfor potensielt skredfareutsatte områder. Ut fra tilgjengelig materiale er det gjort en mest mulig objektiv vurdering for hele landet for hver skredtype. Effekten av forventede klimaendringer er også vurdert i forbindelse med prioritering av områder.
Ved faresonekartlegging vil områdene med prioritet 1 normalt bli kartlagt først, deretter områdene med prioritet 2. For områder med høy prioritet for flere skredtyper, vil dette også kunne gi en samlet høyere prioritet. Områder som skulle vise seg allerede kartlagt eller tilstrekkelig sikret, vil kunne nedrangeres eller også fjernes fra prioriteringslisten. På samme vis vil nye skredhendelser og registreringer kunne føre til en høyere prioritering.
Nærmere om prioriteringen av områder for farekartlegging
For fjellskred er det en regional tilnærming og prioritering av områder er derfor gjort på fylkesnivå. Fylkene er rangert i fire prioritetsklasser, fra 1 til 4 der 1 er høyeste og 4 er laveste prioritet. Ved gjennomføring vil kartleggingen fullføres for de fylker som har høyest prioritet, der kartlegging allerede pågår, og deretter i de nest høyest rangerte fylkene. Det vil bli gjort en risikobasert vurdering, der det er aktuelt både med en prioritering innad i fylket og vurdering av tilgrensende områder til et prioritert fylke.
Der en blir oppmerksom på enkeltobjekter som bør prioriteres for oppfølging i ett fylke, kan dette også bli gjort selv om fylket som helhet har en lavere prioritet. Av hensyn til effektiv ressursbruk kan imidlertid kartleggingen ikke spres på for mange områder av gangen.
Det pågående statlige kartleggingsprogrammet munner ut i en fare- og risikoklassifisering av ustabile fjellparti (objekter). For objekter med høy risiko gjøres en grov avgrensning av potensielle oppskyllingsområder for flodbølger. For noen objekter vil faresonekartlegging med mer detaljerte analyser av skredutløp og oppskyllingshøyder for flodbølger være aktuelt i en neste fase, der man også vurderer risikoreduserende tiltak, slik som kontinuerlig overvåking.
For jordskred, steinsprang/steinskred og snøskred er utvalgte områder med prioritet 1 og 2 sortert kommunevis. Det er ikke utarbeidet lister for flomskred og sørpeskred, men faren for disse skredtypene bør vurderes som en del av alle lokale skredfarevurderinger.
For kvikkleire viser de fylkesvise prioriteringslistene i utgangspunktet nye områder hvor det ikke tidligere er kartlagt fare for kvikkleireskred. I tillegg skal behovet for revisjon av kartene som har blitt utarbeidet gjennom en periode på 30 år vurderes. Områdene som er aktuelle for kartlegging er presentert i fylkesvise tabeller med henvisning til kartblad (N50) og oversiktskart som viser områdenes beliggenhet. Kartleggingsplanens avgrensning av de angitte områdene er orienterende. Endelig avgrensninger settes i forbindelse med igangsetting av kartlegging, hvor all ny og oppdatert informasjon må legges til grunn.
Prioriterte oppgaver
Prosjektgruppene har foretatt en helhetlig tilnærming for hver av de ulike skredtypene. Det er gjort opp status i kartleggingsarbeidet, vurdert tilgang til og behov for grunnlagsdata og metodeutvikling og anbefalinger framover.
I tillegg til gjennomføring av nykartlegging i henhold til prioriteringslistene, angir planen følgende prioriterte oppgaver (urangert):
- Faresonekart
- Gjennomføre pilotprosjekt for faresonekartlegging steinsprang, snøskred, jordskred og flomskred
- Utarbeide veileder for faresonekartlegging
- Gjennomføre faresonekartlegging for steinsprang, snøskred og jordskred etter prioriteringslistene når metode er definert.
- Aktsomhetskart
- Snøskred og steinsprang: metodeutvikling med tanke på utvikling av 2. generasjons kart
- Jord- og flomskred: samordne metodeutvikling for aktsomhetskartlegging
- Kvikkleire: forbedre datagrunnlaget for definering av marin grense, samt utvikle metode og modeller.
- Regional kartlegging fjellskred:
- Ferdigstille fare- og risikoklassifiseringsmodell
- Regional kartlegging og fare- og risikoklassifisering
- Regional kartlegging kvikkleire:
- Metodeutvikling utløpsområde, strandsoneproblematikk og dekningsgrad generelt
- Vurdere omfang og metode for revisjon av tidligere kartlagte soner
- Samle og presentere all oppdatert informasjon om eksisterende kvikkleiresoner, inkludert soner som andre enn NVE identifiserer. Presenteres på www.skrednett.no.
Framdrift og gjennomføring
Planen vil være styrende for virksomheten, men angir ikke konkret framdriften i kartleggingen, da dette er nært knyttet til budsjettsituasjonen. Planen er tematisk sortert etter skredtyper og angir prioriterte oppgaver innenfor disse. Det er i denne versjon ikke gått inn på prioritering mellom skredtypene.
En rekke forhold vil kunne påvirke framdriften av kartleggingen. Nivået på den statlige bevilgningen vil avgjøre hvor mange områder som kan kartlegges det enkelte år. Tilgang til nødvendige grunnlagsdata er også bestemmende for tidspunkt for gjennomføring. Framdriften i kartleggingsarbeidet er dermed ikke bare avhengig av budsjettene til skredfarekartlegging, men også av prioriteringen på andre deler av statsbudsjettet.