Kartlegging av kvikkleiresoner har vore konsentrert om Søraust-Norge og Trøndelag, men er no utvida til også andre delar av landet. For dei ulike kartlagde områda e det utarbeidd ein rapport som inkluderar faregradkart, konsekvenskart og risikokart.
Karta er eit hjelpemiddel for å handsame areal- og byggeplanar og for å prioritere sikringsprosjekt. Også der ein planlegg små inngrep i kvikkleire områder er det viktig å ta omsyn til skredfaren.
Om karta
Grunnlaget for å identifisere kvikkleiresoner er forekomst av marin leire, topografiske forhold og resultat frå grunnboringar.
Kvartærgeolgiske kart, der marine avsetningar er markert, blir nytta som grunnlag for å påvise moglege faresoner. Også andre typar avsetningar under marin grense blir vurderte, fordi kvikkleire kan vere dekka av f.eks. strandavsetningar, elveavsetningar, fyllmasse, torv og myr.
Følgjande topografiske kriterie er lagt til grunn for å identifisere mogleg skredfarleg kvikkleiresoner:
- Jevnt hellande terreng brattare enn 1:15
- Terrenghøgdeskilnad på 10 meter eller meir
- Maksimallengde på skred på 15 x skråningshøgde.
I kvar sone er det som regel gjort minst ei grunnboring.
Potensielt skredfarlege kvikkleiresoner er klassifisert etter faregrad, konsekvens og risiko etter metoden skildra i Program for økt sikkerhet mot leirskred.
Faregrad er eit uttrykk for sannsynet for at eit skred skal inntreffe. Faregrad vert evaluert på grunnlag av topografiske, geotekniske og hydrologiske forhold, og vert delt i tre klassar, lav, middels eller høg fare, avhengig av forholda beskrive i tabellen under:
|
Lav:
|
Gunstige topografiske forhold. Grunnundersøkelser viser at grunnforholdene er akseptable. Det er lite eller ingen aktiv erosjon i vassdraget. Det har vært liten skredaktivitet i området. Ingen terrenginngrep, terrenginngrep har hatt gunstig innvirkning på stabiliteten.
|
|
Middels:
|
Mindre gunstig topografiske forhold. Mangelfulle grunnundersøkelser, eller grunnundersøkelsene viser mindre gunstige grunnforhold. Det er aktiv erosjon i vassdraget. Det har vært betydelig skredaktivitet i området. Eventuelle terrenginngrep har liten eller ingen stabilitetsforverrende virkning.
|
|
Høy:
|
Ugunstige topografiske forhold. Mangelfulle grunnundersøkelser eller grunnundersøkelsene viser ugunstige grunnforhold. Det er betydelig aktiv erosjon i vassdraget. Det har vært stor skredaktivitet i området. Terrenginngrep med stabilitetsforverrende virkning.
|
Konsekvens er basert på fare for at liv og verdiar skal gå tapt, der forhold som tal personar, busetnad og infrastuktur i sonene blir vurdert. Konsekvensane av eit skred vert delt inn i tre klassar: mindre alvorleg, alvorleg eller meget alvorleg, på bakgrunn av følgjande:
|
Mindre alvorlig:
|
Liten risiko for skade på mennesker, tap av liv, begrensede økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.Liten risiko for skade på mennesker, tap av liv, begrensede økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
|
|
Alvorlig:
|
Risiko for skade på mennesker/tap av liv eller betydelige økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
|
|
Meget alvorlig:
|
Stor risiko for skade på mennesker/tap av liv eller meget store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
|
Risiko er eit produkt av faregrad og konsekvens. Kvikkleiresonene blir plasserte i ein av fem risikoklassar, avhengig av kva faregrad- og konsekvensklasse faresonene er plassert i.
|
Risikoklasse 1
|
Områder hvor det normalt ikke vil være aktuelt å foreta noen form for videre evaluering eller tiltak. Ved et eventuelt anleggsmessig inngrep vil det kreves dokumentasjon på at sikkerheten er tilfredsstillende.
|
|
Risikoklasse 2
|
Som ved risikoklasse 1 vil det heller ikke her normalt være aktuelt å foreta noen form for videre evaluering eller tiltak. Ved et eventuelt anleggsmessig inngrep vil det kreves dokumentasjon på at sikkerheten er tilfredsstillende.
|
|
Risikoklasse 3
|
Omfatter soner med til dels tett bebyggelse
|
|
Risikoklasse 4
|
Omfatter for det meste soner med tett bebyggelse. Må gis høy prioritet i det videre arbeidet med sikring mot skred.
|
|
Risikoklasse 5
|
Omfatter soner med høyeste skadekonsekvens og høyeste faregrad. Må gis høy prioritet i det videre arbeidet med sikring mot skred
|
Bruksområde
Karta er først og fremst eit grunnlag for å avgrense aktsemdområde for kvikkleireskred og for fastsetting av omsynssoner med potensiell skredfare på kommuneplannivå.
Dei kartlagde kvikkleiresonene er område der det må visast særleg aktsemd. For å vurdere reell skredfare i samband med utarbeiding av reguleringsplanar, eller i samband med planlagde utbyggingsprosjekt, må det gjerast detaljerte undersøkingar. Karta blir og nytta for å identifisere område med særleg behov for sikringstiltak og ved bedskapsplanlegging.
Dei kartlagde faresonene omfattar berre større kvikkleiresoner og viser berre potensielle område som kan gli ut. Område som kan bli råka av skredmassar nedstraums eit skred er såleis ikkje inkludert i dei avmerka kvikkleiresonene. I alle andre områdr med marine avsetningar må det difor visast ei generell aktsemd for mulege førekomstar av skredfarleg kvikkleire.