Arealplanlegging

Utbygging må i størst mulig grad styres utenom fareområder. Der dette ikke er praktisk mulig, må det fastsettes hensynssoner med bestemmelser som ivaretar sikkerheten i samsvar med sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). Det er kommunene som har ansvaret for at farene er kartlagt, vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til. NVEs retningslinjer "Flaum- og skredfare i arealplanar" viser hvordan kommunene bør gjøre dette.

NVE kan yte bistand og gi råd til kommunene i deres arbeid med å vurdere og ta hensyn til flom- og skredfaren, og i andre temaer som NVE har forvaltningsansvar for, slik som vassdragsmiljø og vassdrags- og energianlegg. Ved høring av planer som berøres av potensielt flom- eller skredutsatte områder skal planene forelegges NVE. Dersom en plan er i strid med nasjonale mål, rammer og retningslinjer for NVEs forvaltningsområder, kan NVE fremme innsigelse til planen.

Farekart, NVEs retningslinjer og veilederne nevnt under er nyttige verktøy for kommunene for å ta hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. To av veilederne, veilederen Skogsveger og skredfare og veilederen for små inngrep i kvikkleireområder, gir råd om planlegging og gjennomføring av tiltak som vanligvis ikke reguleres av arealplaner.

Viktige verktøy er:

• NVEs retningslinjer nr 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i arealplaner. Til retningslinjene er det knyttet to veiledere:
  
  • Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner beskriver hvordan skredfare bør kartlegges/utredes for ulike typer skred i bratt terreng ved planlegging og ny bebyggelse. Veilederen er tilpasset behovet for kartlegging av skredfare på de ulike plannivåene etter plan- og bygningsloven og sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10).
  • Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper er ment for det geotekniske fagmiljøet i Norge, og skal bidra til en kvalitetsmessig god og mest mulig lik vurdering av stabilitet i disse områdene.
• Veileder for små inngrep i kvikkleireområder gir råd om hvordan små inngrep i områder med kvikkleire kan gjennomføres slik at faren for skred ikke økes. Veilederen er også myntet på små tiltak som ikke er søknadspliktige.

• Veilederen Skogsveger og skredfare viser hvordan skogsveger i bratt, skredfarlig terreng bør planlegges og utføres for å unngå økt skredfare.

• Aktsomhets- og faresonekart for flom og skred gir kommunene et grunnlag for å ta hensyn til skred- og flomfare ved arealplanlegging og utbygging. Kart finnes på to detaljeringsnivå; aktsomhetskart og faresonekart. Aktsomhetskart er myntet på planlegging på kommuneplannivå mens faresonekart er myntet på reguleringsplannivå.

• Notatet Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplaner gir en kort beskrivelse av hvordan kommunene bør innarbeide hensynet til klimafremskrivninger i sine arealplaner.

• Byggteknisk forskrift (TEK10) og veiledning til TEK10 omhandler blant annet sikkerhetskrav ved plassering av byggverk i flom- og skredfarlige områder og unntaksbestemmelse for flodbølge som skyldes fjellskred.
• Faktaark 2-13 - Identifisering av skredvifter beskriver hvordan man kan identifisere, avgrense og kartfeste skredvifter. Hovedmålet med faktaarket er å beskrive en metode for å identifisere skredvifter som ikke er dekket av dagens aktsomhetskart.