Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Energiloven av 1990 ga grunnlaget for en markedsbasert omsetning av elektrisk energi i Norge. Et av målene var å jevne ut elektrisitetskostnaden mellom ulike områder, samt å redusere diskriminering mellom ulike kunder. Det var også et mål at produksjon og fordeling av elektrisitet skulle drives mer effektivt, og at prisen skulle gi signaler om hvilke nye kraftutbygginger som ville være lønnsomme.
Markedsløsningen gir mulighet for at forbrukeren selv kan velge leverandør av kraft. Før energiloven kom, måtte alle kjøpe elektrisk energi fra det lokale energiverket. God og lett tilgjengelig informasjon om priser og de ulike kraftleverandørene er viktig dersom forbrukeren skal kunne foreta et veloverveid valg. Uten aktive og bevisste forbrukere vil ikke konkurransen i markedet fungere. Antallet leverandørskifter kan dermed være et signal på hvordan sluttbrukermarkedet for strøm fungerer. Norges vassdrags- og energidirektorat rapportert om antall leverandørskifter hvert kvartal.
De fleste kraftleverandører tilbyr flere ulike kraftleveringsavtaler. De mest vanlige formene til nå har vært spotprisavtale med påslag, gjerne kalt markedskraft, fast avtale (stort sett for ett eller tre år) og standard variabel kontrakt. På konkurransetilsynets nettsider under kraftpriser kan forbrukere gå inn og sammenlikne ulike kontraktstyper og priser for det område man bor.