Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Hvorvidt Norge importerer eller eksporterer elektrisk kraft varierer gjennom året. I 2007 eksporterte Norge 10 TWh mer enn de importerte. 11 prosent av den samlede norske produksjonen ble eksportert til nabolandene.
Som figur 8 viser, har den norske utvekslingen variert mellom nettoimport og nettoeksport i årene etter 1995. I og med at vannkraften dominerer det norske kraftsystemet vil Norge importere mer kraft i år med lite nedbør og eksportere mer i år med mye nedbør. Før 1995 var det nesten utelukkende norsk nettoeksport. Dette kan forklares med strammere norsk kraftbalanse de siste årene.
Figur 8. Norsk nettoimport og -eksport av elektrisk kraft Kilde: Annual statistics
Det norske vannkraftsystemet er kjennetegnet ved at det er lave kostnader knyttet til å endre produksjonsmengden i takt med endrede forbruksendringer. Dette er en fordel sammenlignet med et system som baserer seg på varmekraft, der opp- og nedregulering av produksjonen går tregere og er mer kostnadskrevende.
I et vannkraftbasert system er det vann som utgjør ”brenselet”, og det må være vann i magasinene for å kunne produsere elektrisitet. Tilgang til vann varierer mye fra år til år, avhengig av blant annet av nedbørforhold. I et varmekraftbasert system er det ikke tilsvarende problem i og med at de er basert på kommersielle energivarer som olje, kull og gass.
Utveksling av kraft mellom land som har mye vannkraft og land som har mye varmekraft vil være formålstjenlig for begge parter. En kombinasjon av et vannkraftsystem og et termisk system vil på døgnbasis medføre et jevnere produksjonsnivå i det termiske systemet, fordi vannkraftprodusenter kan regulere opp produksjonen under forbrukstoppene. På denne måten reduseres behovet for opp- og nedregulering i det termiske systemet, og kostnadene ved produksjon blir samlet sett lavere.