I år 2006 ble det i følge SSB produsert 89,7 milliarder Sm3 gass på den norske kontinentalsokkelen. 84,6 milliarder Sm3 (94 prosent) av denne gassen ble eksportert til utlandet, mens om lag 5 % ble brukt på sokkelen til drift av olje- og gassplattformer. Den resterende naturgassen ble brukt som råstoff og til energiformål innenlands.
Samlet sett ble det i 2006 forbrukt tørrgass tilsvarende en tilført energimengde på om lag 278 MSm3 (om lag 3 TWh) til energiformål i Norge, hovedsakelig rundt ilandføringsstedene for gass.
Til sammen utgjør det innenlandske sluttforbruket av tørrgass til energiformål utenom petroleumssektoren i overkant av 1 prosent av vårt sluttforbruk av energi. Sammenliknet med andre land i Europa er naturgassforbruket i Norge lavt.
Gass-abc
Naturgass er et samlebegrep for gass som er dannet ved nedbrytning og omdanning av organisk materiale under jordens overflate.
Naturgassen kan være sammensatt av en rekke kjemiske stoffer med ulike egenskaper. Gassmolekylene er i hovedsak bygd opp av karbon (C)- og hydrogen (H) -atomer og kalles derfor for hydrokarboner. Vanligste volummål for gass er Standard kubikkmeter, Sm3 (en kubikkmeter ved standard trykk og temperatur (1 atmosfære, 15 Celsius).
Les mer om naturgass i rapporten ”Naturgass - en generell innføring” og våre spesialsider om gass.
Rikgass brukes som betegnelse på gassen som kommer inn fra olje- og gassfeltene før den prosesseres. Når rikgass hentes opp fra undergrunnen, skilles den fra oljen og vannet i brønnstrømmen ute på plattformene og føres i rør til land.
Tørrgass betegner gass som ved vanlig trykk og temperatur ikke inneholder flytende deler. Tørrgass distribueres for det meste gjennom rør, men kan også transporteres med skip. Da er den gjerne i en komprimert form (CNG, Compressed Natural Gas) eller nedkjølt til -163 Celsius hvor den bringes over til flytende form (LNG, Liquified Natural Gas) ved atmosfærisk trykk.
Liquified Natural Gas (LNG) er nedkjølt gass i væskeform som kan fraktes over store avstander på skip. Senere kan den igjen omgjøres til gass og transporteres videre i rør. I Snøhvitanleggene blir rikgass fra Snøhvitfeltet ført i land på Melkøya via rørledninger. Der blir gassen renset og separert i tørrgass, LPG (propan og butan) og kondensat, før omdanning av tørrgass til LNG og frakt av produktene til markedene med skip.
Våtgass (Natural Gas Liquids (NGL)
består i det vesentlige av propan, etan og butan. Disse gassene kan, ved høye trykk og lave temperaturer, bringes over i flytende form. Propan og butan går også under betegnelsen LPG (Liquified Petroleum Gas), og forekommer også som komponenter i råolje.
Kondensat, nafta og naturbensin brukes som betegnelse på de tyngste delene av naturgassen (komponenter med 5 eller flere karbonatomer, også omtalt som C5+). Slik gass opptrer normalt i flytende form, men en liten andel følger ofte med tørrgass og rikgass i gassfase.