Se også
Figur 23. Energibruk i petroleumssektoren 2006. Kilde: SSB
Til sammenligning var bruttoproduksjonen av naturgass fra sokkelen (inkluderer ikke naturgass som går til injeksjon i reservoarer) like under 1000 TWh i 2006.
Noe naturgass brukes også innenlands utenom petroleumssektoren.
Les artikkel om innenlandsbruk her.
Kraft fra kraftnettet til petroleumssektoren
Forbruket av kraft fra det innenlandske kraftnettet til petroleumssektoren var om lag 2,6 TWh i 2006. Troll A er foreløpig den eneste innretningen på norsk sokkel som er forsynt med elektrisitet fra land. I tillegg benytter landanleggene på Kollsnes og Nyhamna (Ormen Lange) i stor grad kraft fra kraftnettet, mens anleggene på Kårstø, Tjeldbergodden og Melkøya (Snøhvit) i stor grad er selvforsynt med energi (men er koplet til kraftnettet).
Det forventes en betydelig økning i kraftforbruket i petroleumssektoren fremover, både som følge av økt etterspørsel fra eksisterende anlegg og installasjoner og som følge av at nye installasjoner vurderer bruk av kraft fra kraftnettet:
Trollfeltet (Troll A) drives med kraft fra land; vekselstrøm for generell drift og likestrøm for kompressordrivere for kompresjon av gass. Kraftbehovet til gasskompresjon på Troll A er økende, og overføringskapasiteten er hittil styrket med to likestrømskabler, hver på 36 MW. Troll A kan etter hvert bli forsynt med inntil 160 MW kraft fra land. I tillegg bruker landanlegget på Kollsnes betydelige mengder elektrisk kraft.
Ormen Lange er en undervannsutbygging. Etter hvert som reservoartrykket avtar, må en kompresjonsløsning til havs etableres. En løsning med undervannskompressorer på havbunnen vil da være basert på kraft i kabel fra land. I tillegg bruker landanlegget på Nyhamna betydelige mengder elektrisk kraft.
Gjøafeltet er besluttet utbygd med kraft fra land, med en vekselstrømsforbindelse med kapasitet på 40 MW.
Valhallfeltet har produsert olje og gass i mange år. Feltet står nå foran en omfattende ombygging. Det er besluttet at det skal legges likestrømskabel med kapasitet 80 MW for å forsyne feltet med kraft fra land. Dette arbeidet har startet og skal stå ferdig i 2010.
Draugenfeltet har allerede vært i produksjon i flere år. Feltet kan utover i tid få underdekning på egen kraft, på grunn av redusert tilgang på gass fra reservoaret. Kraft fra land er ett av alternativene som vurderes.
Feltene i Ekofisk-området, spesielt Eldfiskfeltet, står foran en større ombygging, og kraft fra land vil bli vurdert som mulig kraftløsning. Eldfisk kan eventuelt vurderes i en samordningsløsning med Valhall- og Ekofiskfeltene.
Snøhvitfeltet er nylig kommet i produksjon. Som for Ormen Lange vil ulike kompresjonsløsninger med kraft fra land vurderes for å kompensere for et fallende reservoartrykk. I tillegg vurderes det en utvidelse av produksjonskapasiteten i anlegget, som vil kunne kreve bruk av kraft fra kraftnettet.
Goliatfunnet er under planlegging. Operatøren planlegger for en Plan for Utbygging og Drift (PUD) høsten 2008, og kraft fra land vil inngå som en del av vurderingsgrunnlaget.
Energiproduksjon på olje- og gassinstallasjoner.
Turbiner gjør jobben. I tillegg til produksjon av elektrisitet, er det en rekke turbiner som direkte driver kompressorer, pumper og annet nødvendig utstyr. Disse turbinene drives hovedsakelig med naturgass som produseres på samme innretning. I perioder når naturgass ikke er tilgjengelig på innretningen, drives mange av turbinene med diesel (”dual-fuel” maskiner).
Turbinene som benyttes er stort sett såkalte flyderiverte (modifikasjoner av jetflyturbiner), med typisk ytelse rundt 20 MW. Gjennomsnittlig elektrisk virkningsgrad på turbinene ligger i overkant av 30 prosent. I tillegg har mange turbiner varmegjenvinning fra eksosen til dekning av varmebehov på innretningene. Den totale energiutnyttelsen blir derfor noe høyere. For å gi momentan reserve, går gjerne flere turbiner samtidig på lav lastgrad, som regel 60–70 prosent.